{"id":2048,"date":"2025-04-16T16:35:25","date_gmt":"2025-04-16T14:35:25","guid":{"rendered":"https:\/\/kulturvarden.no\/?p=2048"},"modified":"2025-04-22T20:15:06","modified_gmt":"2025-04-22T18:15:06","slug":"a-tolke-musikk-og-tekst","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kulturvarden.no\/?p=2048","title":{"rendered":"\u00c5 tolke musikk og tekst"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n

Skrevet av Kulturvardens faste spaltist<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tore Johansen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jazzmusiker fra Tverlandet utenfor Bod\u00f8.
Har gitt ut en rekke egne album p\u00e5 eget selskap.
Bosatt i Oslo med kone og to barn.
For tiden ogs\u00e5 ansatt som notebibliotekar i Kringkastingsorkesteret<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Som trompetist har jeg mange begrensninger. Jeg spiller verken spesielt h\u00f8yt eller spesielt fort, men det g\u00e5r greit, for jeg kan spille en melodi. Trompetteknisk skal jeg ikke skryte p\u00e5 meg noen verdens ting, unntatt akkurat det \u00e5 spille en sang. Og hvorfor har jeg blitt god til det? Rett og slett fordi jeg bryr meg om det.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Som ung trompetist p\u00e5 Tverlandet, spilte jeg ofte i kirka. Til h\u00f8ytider som jul og p\u00e5ske, merkedager som d\u00e5p, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Jeg har til og med spilt i et frieri, og det er det jo ikke alle som har. Men akkurat det \u00e5 spille salmene l\u00e6rte meg mye. I salmeb\u00f8kene er det som regel godt merket av hvor man skal puste, og jeg l\u00e6rte p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 \u00absynge\u00bb gjennom det \u00e5 spille trompet. F\u00f8lge frasene, og pusten.   <\/p>\n\n\n\n

For om lag 20 \u00e5r siden fikk jeg den fineste komplimenten jeg noen gang har f\u00e5tt, tror jeg. Og den eneste gangen jeg har h\u00f8rt det sagt p\u00e5 den m\u00e5ten. Jeg spilte jazzkonsert i Arendal, og etter konserten kom det ei dame bort til meg og sa: \u00abJeg h\u00f8rte tekst n\u00e5r du spilte\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

«Tidlig i 20-\u00e5rene ble jeg oppmerksom p\u00e5 at det \u00e5 fremf\u00f8re en tekst ogs\u00e5 er en kunst.»<\/p>Tore Johansen<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Jeg skal forlate egenreklamen n\u00e5, men det er som sagt det eneste jeg har tenkt \u00e5 skryte av n\u00e5r det kommer til meg selv. Men det f\u00f8rste jeg legger merke til, n\u00e5r jeg h\u00f8rer andre, er om vedkommende \u00abkan\u00bb spille en melodi. Eller fremf\u00f8re en tekst. For jeg har det p\u00e5 samme m\u00e5ten med tekster.<\/p>\n\n\n\n

Tidlig i 20-\u00e5rene ble jeg oppmerksom p\u00e5 at det \u00e5 fremf\u00f8re en tekst ogs\u00e5 er en kunst. \u00abEr det ikke bare \u00e5 lese da?\u00bb tenker du kanskje? (Det tenkte i hvert fall jeg)<\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 er det ikke det. <\/p>\n\n\n\n

For mer enn 20 \u00e5r siden begynte jeg \u00e5 spille p\u00e5 Jakobsmesser i Oslo. I Jakob kirke. Med sv\u00e6rt ujevne mellomrom, riktignok, men det p\u00e5g\u00e5r fremdeles. Et fast innslag i messene er tekstlesing med musikkmeditasjon. Noen leser en tekst, s\u00e5 improviserer noen noe musikk, ogs\u00e5 avsluttes sekvensen som regel med tekst og musikk i mer eller mindre skj\u00f8nn forening. Jeg har gjort utrolig mange s\u00e5nne sekvenser. Ofte sammen med prester, men ogs\u00e5 sammen med skuespillere, som tross alt har tekst som fag. <\/p>\n\n\n\n

En av de f\u00f8rste jeg spilte sammen med p\u00e5 denne m\u00e5ten, var skuespilleren Anne Marit Jacobsen, og da ble jeg helt satt ut. Og jeg tror det var f\u00f8rst da at respekten for \u00e5 fremf\u00f8re en tekst skj\u00f8t i taket. Jeg kan ikke beskrive hva det var, annet enn at det var helt vilt. Hun tolket<\/em> en tekst. Visste s\u00e5 inderlig godt hva det handlet om, og virkelig fremf\u00f8rte den. Trykk her, og mindre trykk der. Fra nesten hviskende til nesten ropende. Sakte, fort, uten at en eneste stavelse ble borte. Et minne for livet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

En helt vanlig Facebook-dag for et par \u00e5r siden, s\u00e5 jeg en anbefaling fra en sanger jeg setter h\u00f8yt. Og jeg sjekker stort sett ut tips n\u00e5r det kommer fra folk jeg digger. Men denne gangen var det noe som skurret. Det til tross for at kommentarfeltet var godt i gang med \u00e5 fylle seg opp med lovord. Opptil flere hevdet at det var noe for historieb\u00f8kene.  Dette var Stephen Sondheim-sangen \u00abSend in the Clowns,\u00bb fremf\u00f8rt av skuespilleren Judi Dench p\u00e5 \u00abThe Proms\u00bb i Royal Albert Hall i London i 2010. <\/p>\n\n\n\n

Men vent n\u00e5 litt. Judi Dench? Hun som ble et verdensnavn i 1995, da hun tiltr\u00e5dte som selveste James Bond sin f\u00f8rste kvinnelige sjef? I rollen som \u00abM\u00bb fra Goldeneye? Mye var nytt den gangen. Det var Pierce Brosnan sin f\u00f8rste James Bond-film overhodet, og musikken ble laget av Eric Serra, en n\u00e6rmest hel-elektronisk filmmusikk. (Utrolig t\u00f8ff musikk, forresten)<\/p>\n\n\n\n

I agent 007 sin helt ufattelig mannsdominerte verden, var det nok mange som gikk Roger Moore en h\u00f8y gang, n\u00e5r det kom til heving av \u00f8yenbryn, over det faktum at selveste \u00abM\u00bb n\u00e5 var en kvinne. Men Judi Dench hadde autoritet fra f\u00f8rste, biske setning, og kom solid ut av skjermen.<\/p>\n\n\n\n

Men kan hun egentlig synge? <\/p>\n\n\n\n

Og der er meningene delte. Hadde hun bare en god sangdag p\u00e5 jobben da hun gjorde en av musikalhistoriens mest gripende sanger? Jeg satte den p\u00e5 og lot den surre i bakgrunnen mens jeg holdt p\u00e5 med noe annet. Var det der s\u00e5 heftig da? S\u00e5 satte jeg meg ned en gang til. Fokuserte, konsentrerte meg. Hva er det sangen egentlig handler om? <\/p>\n\n\n\n

Det er karakteren Desir\u00e9e som synger, og ser tilbake p\u00e5 en aff\u00e6re hun hadde med advokaten Fredrik. Han ville s\u00e5 gjerne gifte seg med henne, men hun sa nei. Mange \u00e5r senere, n\u00e5r hun endelig er klar for juristen, har han forpliktet seg til en annen kvinne, som attp\u00e5til er mye yngre.<\/p>\n\n\n\n

Og hva menes med \u00e5 \u00absende inn klovnene\u00bb i teatersammenheng? Jo, fra gammelt av: Hvis forestillingen egentlig ikke gikk s\u00e5 bra, s\u00e5 var det bare \u00e5 sende inn klovnene, s\u00e5 fikk folk noe \u00e5 le av i det minste. Men etter litt videre unders\u00f8kelse, s\u00e5 er det ikke dette Sondheim tenker p\u00e5 med \u00e5 sende klovnene inn. I den tragiske historien til Desir\u00e9e hadde det sikkert passet fint med et muntert avbrekk, men det er ikke det som er meningen. Sondheim sier at han strengt tatt burde kalt sangen \u00abSend in the Fools\u00bb. Mot slutten av sangen kommer det: \u00abDon\u2019t bother, they\u2019re here,\u00bb og med det menes at det er \u00abvi\u00bb som er t\u00e5pene. S\u00e5 Sondheim bruker \u00abClowns\u00bb som et synonym for \u00abFools,\u00bb rett og slett for at det l\u00e5ter bedre. <\/p>\n\n\n\n

Et ordentlig drama inkluderer selvsagt en kj\u00e6rlighetshistorie som ikke g\u00e5r som tenkt. Og her sitter den eldre Desir\u00e9e og synger ut sin egen fortvilelse over valgene hun tok. <\/p>\n\n\n\n

Judi Dench-tolkningen av \u00abSend in the Clowns\u00bb m\u00e5 jeg se og h\u00f8re noen ganger i \u00e5ret. Og jeg mener \u00e5 \u00abse\u00bb helt bokstavelig. For denne litt t\u00f8rre og por\u00f8se stemmen, som nesten treffer tonene, den er ikke hovedsaken her. Hovedsaken, for meg, er sangens overordnede melding, og hvor \u00f8rsm\u00e5 gester Judi Dench trenger for \u00e5 fremkalle b\u00e5de t\u00e5rer og tjukk hals. Det er heftig. <\/p>\n\n\n\n

Hvis du g\u00e5r p\u00e5 Youtube, og begynner \u00e5 taste inn \u00abJudi Dench\u00bb s\u00e5 kommer \u00abSend in the Clowns\u00bb p\u00e5 topp 3. Det er ogs\u00e5 en henvisning til Graham Norton, eller Shakespeare. Bare sjekk det ut. For der er Judi Dench gjest i et talkshow, og blir spurt om hun kan riste noe Shakespeare ut av ermet.<\/p>\n\n\n\n

Og tro meg, det kan hun.<\/p>\n\n\n\n

\n