{"id":2747,"date":"2025-06-05T07:02:38","date_gmt":"2025-06-05T05:02:38","guid":{"rendered":"https:\/\/kulturvarden.no\/?p=2747"},"modified":"2025-06-05T21:25:04","modified_gmt":"2025-06-05T19:25:04","slug":"har-en-drom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kulturvarden.no\/?p=2747","title":{"rendered":"Har en dr\u00f8m"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>
\n

Skrevet av Kulturvardens faste spaltist<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tore Johansen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jazzmusiker fra Tverlandet utenfor Bod\u00f8.
Har gitt ut en rekke egne album p\u00e5 eget selskap.
Bosatt i Oslo med kone og to barn.
For tiden ogs\u00e5 ansatt som notebibliotekar i Kringkastingsorkesteret<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Mai ble til juni veldig fort i \u00e5r. Jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 klare et innlegg til i mai, men n\u00e5 er vi n\u00e5 her, f\u00f8rste uka i juni.

Denne gangen tenkte jeg \u00e5 avsl\u00f8re min store dr\u00f8m her i livet. Og det er \u00e5 f\u00e5 skrive filmmusikk. Det er imidlertid lite som tyder p\u00e5 at det blir noe av, men hvem vet? Det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 dr\u00f8mme. Jeg innbiller meg at jeg skulle klart det, men det er jo heller slett ikke sikkert.<\/p>\n\n\n\n

Uansett s\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 skrive litt om film, og selvf\u00f8lgelig, litt om filmmusikk. <\/p>\n\n\n\n

Det er jo \u00e5 sl\u00e5 inn vid\u00e5pne d\u00f8rer \u00e5 begynne \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvor sentral musikken er i livene v\u00e5re. Men kan n\u00e5 bare nevne noe kjapt: Store livshendelser, hva hadde de v\u00e6rt uten? D\u00e5p, konfirmasjon, bryllup og begravelse. H\u00f8ytider: Jul og p\u00e5ske. Andre merkedager: 17. mai uten korpsmusikk? Noe s\u00e5 trist. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 \u00abJaws\u00bb (Steven Spielberg, 1975) holdt jeg p\u00e5 \u00e5 drite i buksa.<\/p>Tore Johansen<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Alt det som musikken er, og kan v\u00e6re, er det naturligvis skrevet tjukke b\u00f8ker om. Jeg skal ikke begi meg ut p\u00e5 noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hamle opp med det. Men det er i alle fall et omr\u00e5de til som ikke klarer seg uten musikk, som oftest, nemlig film. F\u00f8r filmene fikk tale, hadde man musikk. Filmmusikken har sin egen historie og utvikling, men hvordan den enn har v\u00e6rt utf\u00f8rt, s\u00e5 har den v\u00e6rt der for \u00e5 forsterke handlingen og de store og sm\u00e5 f\u00f8lelsene. I en veldig kjent film fra 70-tallet ble musikken, i utgangspunktet ufrivillig, en egen karakter. En karakter som spilte en avgj\u00f8rende rolle for filmens popularitet. Og jeg kom p\u00e5 denne filmen her om dagen fordi det teknisk sett er sommer n\u00e5. Og dette ble en av de virkelig f\u00f8rste \u00absommerfilmene\u00bb – selv om de fleste vegret seg for \u00e5 bade. <\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 \u00abJaws\u00bb (Steven Spielberg, 1975) holdt jeg p\u00e5 \u00e5 drite i buksa. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men trolig under konfirmasjonsalder. N\u00e5r ungene mine kommer dit, er det ikke sikkert de hever et \u00f8yenbryn. Og, igjen: Jeg har jo vokst opp i \u00abmoderne\u00bb tid, men det var ingen dataspill, ingen mobiltelefon, lite skummelt barne-tv. S\u00e5 filmen var et realt sjokk. <\/p>\n\n\n\n

I nyutgivelser av gamle filmer er det som regel med ekstramateriale, med dokumentarer om innspillingen, eller, i det minste, intervjuer med de medvirkende. Og musikalsk sett, s\u00e5 forbindes jo denne filmen med dette \u00abto-tone-temaet\u00bb til komponisten John Williams. F\u00f8rst spilles en tone sakte. S\u00e5 en til. S\u00e5 kommer det en tone i tillegg, et halvt tonetrinn over. Og s\u00e5 gjentas tonene hurtigere og hurtigere. Dette er haien. Og, det skal sies: Disse tonene er bare en liten del av temaet, musikken er uhyre mer kompleks enn som s\u00e5. Men det som jeg synes er mest fascinerende, er faktisk hvordan musikken berget filmskaperen ut av en stor knipe. <\/p>\n\n\n\n

Steven Spielberg fikk laget en mekanisk hai til filmen. Problemet var at den virket bare unntaksvis. I en film om en skremmende hai, er det nesten utrolig hvor lite vi faktisk ser til den. Og det er frav\u00e6ret av haien som gj\u00f8r det hele s\u00e5 spennende. Det er musikken som markerer at den er i n\u00e6rheten. I jakten p\u00e5 haien, fyrer Robert Shaw av en harpun med et par gule t\u00f8nner, som fester seg p\u00e5 udyret. N\u00e5r den gule t\u00f8nna dupper i overflaten, er haien der. Musikken ogs\u00e5. Og n\u00e5 kommer jeg til \u00e5 fyre av en \u00abspoiler,\u00bb men filmen kom tross alt for 50 \u00e5r siden, s\u00e5 det m\u00e5 ansees som foreldet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Under innspillingen av Jaws (Haisommer) i 1975. Steven Spielberg holder kameraet, mens kameramann Michael Chapman assisterer. (Foto: britannica.com)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Men, som nevnt: Musikken forteller oss at haien er i n\u00e6rheten. Og intensiteten i musikken markerer om den er fjern eller n\u00e6r. Men s\u00e5 gj\u00f8r Spielberg\/Williams et genialt grep: Den f\u00f8rste gangen haien glefser ordentlig til over vannskorpa, er det ikke noe musikk i det hele tatt. Gjennom hele filmen har alts\u00e5 musikken v\u00e6rt en skummel stemningsskaper. Men f\u00f8rste gang utysket virkelig viser seg, er det helt stille. Da skvatt jeg i stolen. Et uforutsett trekk. En historie, en l\u00e5t, en film, har alle en begynnelse og en slutt. Ogs\u00e5 m\u00e5 det skje noe i midten, kanskje et vendepunkt eller til og med en stor overraskelse. Og i \u00abJaws\u00bb bidrar musikken stort. F\u00f8rst og fremst ved \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 skj\u00f8nne at den skumle er n\u00e6r. <\/p>\n\n\n\n

Steven Spielberg setter p\u00e5 mange m\u00e5ter opp en kontrakt med seeren. N\u00e5r haien ikke er synlig, verken med finne eller noen ting, s\u00e5 er det musikken som forteller oss om den er der. Da filmen kom p\u00e5 kino f\u00f8rste gang, var det vel ingen som kunne vite at den svindyre lekehaien han fikk bygget nesten aldri virket som den skulle. Men for \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 lette i stolen, og sjekke blodtrykket, s\u00e5 bryter han denne kontrakten. Haien kommer (!) uten at vi er forberedt, og det er en genial man\u00f8ver. Jeg f\u00f8ler meg ganske sikker p\u00e5 at filmen ikke hadde blitt s\u00e5 skummel hvis den mekaniske haien fungerte som den skulle. Med en s\u00e5 dyr og stor hai hadde man sikkert latt seg friste til \u00e5 sm\u00f8re den tjukt utover lerretet. Spielberg mistet den muligheten, men tok det igjen med kreativitet og dedikasjon. Med god hjelp av sin kanskje beste venn, John Williams.<\/p>\n\n\n\n

Apropos John Williams, s\u00e5 er det en film til jeg vil nevne, der musikken ogs\u00e5 spiller en rolle utover \u00e5 \u00abbare\u00bb v\u00e6re filmmusikk. Og det er fantastiske \u00abJFK\u00bb (Oliver Stone, 1991). Det f\u00f8rste som kan nevnes, er at filmmusikken ble til p\u00e5 en litt uvanlig m\u00e5te. Jeg husker ikke helt bakgrunnen for at det ble som det ble, men jeg tror det var tidsskjemaet til John Williams som egentlig ikke tillot at han tok p\u00e5 seg den filmen. Men Oliver Stone ville s\u00e5 gjerne. L\u00f8sningen ble at Williams bes\u00f8kte filmsettet i noen dager. S\u00e5 forklarte Oliver Stone hele opplegget med filmen, og deretter dro John Williams hjem og skrev en slags suite, med noen kruttsterke tema, som ble brukt bitvis der det passet, gjennom filmen.<\/p>\n\n\n\n

Men n\u00e5 kommer jeg til poenget med musikkens rolle i denne filmen, og (NB!) her kommer en \u00abspoiler\u00bb til, for den som eventuelt ikke har sett den. Jeg anser egentlig det og som foreldet, da det er godt over 30 \u00e5r siden filmen kom. <\/p>\n\n\n\n

Men hva er Oliver Stone sin tese om drapet p\u00e5 John F. Kennedy? Jo, det er at det var en statlig\/milit\u00e6r sammensvergelse og konspirasjon for \u00e5 fjerne Kennedy. Og gjennom hele introduksjonen i starten, f\u00f8r John Williams sine temaer flommer ut, best\u00e5r hele filmmusikken av trommer. Varianter av trommemarsjer, som har en helt soleklar \u00abmilit\u00e6r\u00bb henvisning. Jeg tenkte ikke p\u00e5 det da jeg s\u00e5 \u00abJFK\u00bb for f\u00f8rste gang. Men kanskje Oliver Stone faktisk egentlig \u00abavsl\u00f8rer\u00bb tesen sin, p\u00e5 en musikalsk m\u00e5te, i l\u00f8pet av de aller f\u00f8rste minuttene av den over tre timer lange filmen? Et veldig fascinerende grep!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Mitt vakreste \u00e5r med videreutdanning, hadde jeg i Lillehammer i 2015-2016. Da studerte jeg filmmusikk-komposisjon. Antakeligvis den bratteste l\u00e6ringskurven jeg har hatt noensinne. I l\u00f8pet av et studie\u00e5r startet det i det sm\u00e5 med billig lydkort og kjipe lyder, f\u00f8r det endte med pauker og basuner med Kringkastingsorkestret og Trondheim Symfoniorkester. Og en av eksamensfilmene fra filmskolen, \u00abGeneration Mars,\u00bb h\u00f8stet priser rundt om i verden, blant annet for musikken, som ble lagd av mine 5 medstudenter, og meg da. S\u00e5 noen sekunder orkestermusikk finnes p\u00e5 det store lerretet. Og det er bare s\u00e5 kult.<\/p>\n\n\n\n

Og n\u00e5r jeg er inne p\u00e5 sommer, film og Lillehammer: Vi hadde en gjesteforeleser fra Sverige, Magnus Str\u00f6mberg. Fantastisk fyr og flott komponist. Til den aller f\u00f8rste timen vi hadde med han, hadde han med et eksempel p\u00e5 hvor stor p\u00e5virkning musikk har i film. Rett og slett en kort video fra fj\u00e6resteinene. Sommer, sol, nesten ingen vind, vann som sl\u00e5r forsiktig over steinene. F\u00f8rst viste han videoen uten lyd. S\u00e5 spilte han den av med trekkspillmusikk. Og s\u00e5 spilte han av den samme med temaet fra \u00abJaws\u00bb. Utrolig kraftfullt!<\/p>\n\n\n\n

Jeg sier ikke god sommer riktig enda, for jeg tenkte \u00e5 finne p\u00e5 noe mer innen sankthans. Imens lever dr\u00f8mmen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tore Johansen har skrevet et nytt innlegg i sin faste spalte. Denne gangen avsl\u00f8rer han sin store dr\u00f8m i livet!<\/p>\n","protected":false},"author":263543912,"featured_media":2074,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"give_campaign_id":0,"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_wpcom_ai_launchpad_first_post":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"{title}\n\n{excerpt}\n\n{url}","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"dois","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"_wpas_customize_per_network":false,"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[780244190],"tags":[39240418,781820084],"class_list":["post-2747","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-tores-spalte","tag-tore-johansen","tag-tores-spalte"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t