F\u00f8dt i Beitstad (Steinkjer) i 1929 vokste Opdal opp i et milj\u00f8 der musikkens plass var tydelig, men ikke selvsagt. Det var denne erfaringen som skulle prege hele hans karriere: troen p\u00e5 at musikk ikke m\u00e5tte v\u00e6re et privilegium for de f\u00e5, men et rettferdig og \u00e5pent tilbud til alle barn, uavhengig av bakgrunn og \u00f8konomi.<\/p>\n\n\n\n
Som utdannet musiker og pedagog tok han tidlig fatt p\u00e5 oppgaven med \u00e5 bygge strukturer som kunne gi barn tilgang til kvalitet i undervisningen. Det arbeidet skulle vise seg \u00e5 bli historisk.<\/p>\n\n\n\n
Da Sandnes musikkskole (Rogaland) i 1969 ble kommunal, ble Opdal skolens f\u00f8rste rektor. Her startet han det systematiske arbeidet som senere skulle utvikles videre i Trondheim, der han tiltr\u00e5dte som rektor for Trondheim kommunale musikkskole ved \u00e5pningen i 1973. Under hans ledelse ble skolen en modell for hvordan en kommunal musikkskole kunne drives \u2013 faglig, organisatorisk og pedagogisk.<\/p>\n\n\n\n
Opdal var ikke bare en leder; han var en strateg, en ambassad\u00f8r og en utrettelig p\u00e5driver som overbeviste politikere, r\u00e5dmenn, foreldre og lokalsamfunn om hvilken verdi musikalsk oppl\u00e6ring har for barn og unge. Hans arbeid p\u00e5virket ikke bare enkeltinstitusjoner, men hele den nasjonale forst\u00e5elsen av hva en kulturskole kan v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
I dag finnes det knapt en kommune i Norge uten en kulturskole \u2013 en utvikling som b\u00e6rer hans tydelige fingeravtrykk.<\/p>\n\n\n\n
\n\u00ab\u2026 vi skal legge til rette for at best mulig og rimeligst mulig musikkundervisning skal gis til flest mulig barn og unge.\u00bb
K\u00e5re Opdal om m\u00e5let med musikkskolearbeidet.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\nEn livslang tjeneste<\/h2>\n\n\n\n
For sin innsats ble Opdal tildelt h\u00f8y anerkjennelse: Kongens fortjenstmedalje i gull, Lindemanprisen, og i 2015 utnevnelsen til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Disse hederstegnene sier noe om omfanget av arbeidet hans, men ikke alt. Enda viktigere er den takknemligheten som uttrykkes av tidligere elever, l\u00e6rere og kolleger \u2013 mennesker han inspirerte, \u00e5pnet d\u00f8rer for og gav et livslangt forhold til musikk.<\/p>\n\n\n\n
En arv som lever videre<\/h2>\n\n\n\n
N\u00e5r Norge i dag snakker om kulturskolen som en selvsagt del av den kommunale tjenesteportef\u00f8ljen, er det lett \u00e5 glemme at det ikke alltid var slik. At musikkskolene finnes \u2013 og at de er tilgjengelige og brede \u2013 skyldes pionerer som Opdal, som arbeidet t\u00e5lmodig og utrettelig for \u00e5 gi barn og unge rom for skaperglede og mestring.<\/p>\n\n\n\n
Hans arv lever videre i hver fiolin som stemmes, hver teater\u00f8velse, hvert pianoklasserom og hvert barn som oppdager gleden ved egen uttrykkskraft.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n