Lørdagsselfie går over i historien. Serien har vært et enkelt og uformelt møtepunkt med mennesker som på ulike måter bidrar i kulturlivet. Når vi nå legger prosjektet bak oss, er det naturlig å se tilbake på hva intervjuene – hver for seg og samlet – har pekt på.

Det tydeligste inntrykket er hvor forskjellig kultur- og kunstnerlivet kan se ut, avhengig av hvem som forteller. Noen har lange karrierer bak seg, andre er i startfasen. Noen jobber i store byer, andre i små miljøer. Felles for de fleste er likevel at de beskriver en hverdag som består av arbeid, forberedelser, øving, planlegging og alt det som skjer mellom oppdragene. Ikke nødvendigvis dramatikk – bare livet slik det faktisk leves.

Flere har vært åpne om hvordan kunst og hverdag glir over i hverandre. For noen handler det om å få kabalen til å gå opp med familieliv og reisevirksomhet. For andre handler det om å finne ro, gode rutiner eller et miljø å høre til i. Svarene peker i mange retninger, men viser et kulturliv bestående av mennesker som gjør så godt de kan innenfor sine rammer.

Et annet gjennomgående trekk er betydningen av steder. Både de som bor i byene og de som lever og arbeider i distriktene, beskriver hvordan omgivelsene former dem. Ikke som store teorier, men som små hverdagslige erfaringer: avstander, nettverk, natur, tempo, fellesskap. Slik gir intervjuene et lite tverrsnitt av hvordan kulturarbeid ser ut på forskjellige steder i landet.

Det er kanskje dette som står sterkest igjen når Lørdagsselfie avsluttes: et innblikk i bredden av mennesker som fyller kulturlivet med innhold. Ikke som representative utsnitt, men som ærlige øyeblikksbilder. Ingen av intervjuene forsøker å si noe stort på vegne av hele feltet, men sammen viser de at kulturlivet i Norge bæres av mange ulike stemmer, mange typer arbeid og mange ulike hverdager.

Lørdagsselfie har ikke vært en serie for konklusjoner. Men den har minnet oss om hvor mye kultur skapes av enkeltmennesker – med alt det innebærer av arbeid, entusiasme, usikkerhet og glede. Når spalten nå tas ned, står dette igjen som en påminnelse: Kulturlivet er ikke noe som skjer i et vakuum. Det bygges av folk som står på, hver på sitt vis, hver med sin historie.

Videre – et nytt kapittel for Kulturvarden

At Lørdagsselfie avsluttes betyr ikke at portrettene forsvinner, bare at formen endrer seg. Kulturvarden vil gå dypere inn i kunstnernes og kulturarbeidernes faglige arbeid, prosjekter og perspektiver – med særlig fokus på historiene som ikke når de store mediehusenes oppmerksomhet. Her skal det være mer rom for fordypning, kontekst og refleksjon – og mindre vekt på de små, uformelle øyeblikkene som preget Lørdagsselfie.

Der Lørdagsselfie ga oss korte glimt, skal den nye satsingen gi oss større bilder.

Det er en naturlig utvikling: kulturlivet står aldri stille, og det bør ikke kulturjournalistikken gjøre heller. Lørdagsselfie avsluttes med vissheten om at nye samtaler venter.