For påstanden stemmer ikke.

Opera lever. Den skapes, spilles, utvikles og oppleves – hver eneste dag. Også i Norge.

Det er nok å se på hva som faktisk skjer rundt oss. I Oslo fylles Den Norske Opera & Ballett jevnlig av publikum som vil oppleve både klassikere og nyskrevne verk. Over hele landet arbeider regionale operamiljøer med imponerende ambisjoner: Opera Østfold, Opera Nordfjord, Opera Rogaland, Opera Trøndelag og RingsakerOperaen – for å nevne noen.

Dette er ikke små nisjeprosjekter. Det er solide kunstneriske miljøer som hvert år produserer forestillinger, utvikler nye talenter og trekker publikum til saler over hele landet.

Og listen stopper ikke der.

I Norge vokser det også fram et rikt lag av frie initiativer, festivaler og kammeroperaer. Sangere, dirigenter, musikere og regissører skaper nye produksjoner – ofte med små ressurser, men med desto større kunstnerisk vilje. Mange av disse initiativene springer nettopp ut av lokale miljøer som ønsker å gjøre opera tilgjengelig for flere.

Dermed skjer noe viktig: Operaen flytter seg.

Den finnes ikke bare i de store institusjonene. Den oppstår i kirker, kulturhus, festivaler og små scener over hele landet. Den skapes i samarbeid mellom profesjonelle kunstnere, amatører, orkestre og kor. Den blir en del av lokalsamfunnene.

Slik har det egentlig alltid vært.

Operaens historie er ikke først og fremst historien om store bygninger, men om mennesker som samles rundt en kunstform der musikk, drama og menneskelige følelser møtes. Det er derfor opera fortsatt kan oppleves så direkte og sterkt. Når stemmen bærer over orkesteret og historien utspiller seg på scenen, oppstår et øyeblikk som ikke lar seg kopiere av noe annet kunstuttrykk.

Det er heller ikke tilfeldig at så mange unge sangere i Norge velger nettopp opera som sitt kunstneriske språk. Norske operasangere gjør seg bemerket på scener verden over, samtidig som nye generasjoner vokser fram gjennom utdanning, korliv og regionale produksjoner.

Opera er altså ikke et museum.

Den er en levende kunstform i kontinuerlig utvikling.

Likevel lever forestillingen videre: at opera er elitistisk, gammeldags eller irrelevant. Kanskje skyldes det rett og slett at mange aldri har opplevd den. Opera er nemlig en kunstform som ikke fullt ut lar seg forklare – den må oppleves.

Og når publikum først oppdager den, skjer det ofte noe. De oppdager at opera ikke bare handler om store arier og historiske kostymer. Den handler om kjærlighet, makt, tap, håp og menneskelig sårbarhet – fortalt med en intensitet få andre kunstformer kan matche.

Derfor er det verdt å si det tydelig:

Opera trenger ikke forsvares.

Den trenger bare å fortsette å bli sunget, spilt og opplevd.

Og i Norge skjer nettopp det – fra Bjørvika til Nordfjord, fra Rogaland til Østfold, og på scener over hele landet.

«Ingen bryr seg om opera», sies det.

Virkeligheten tyder på det motsatte.