– Statens kunstnerstipend er et av våre viktigste kunstnerpolitiske virkemiddel, og derfor har vi i regjeringen over år styrket ordningen både med flere stipendhjemler og mer penger. For 2025 er det totalt bevilget nesten en halv milliard kroner til ulike stipender, og jeg er glad for at hele 1090 kunstnere får støtte i denne runden. Målet er å trappe opp ordningen også videre. Et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv er viktigere enn noensinne, forteller kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på Kulturdirektoratets hjemmeside.

Hjertet begynte å klappe

– Jeg satt i et møte, eller rettere sagt – jeg sjekket nettsiden to minutter før møtet skulle begynne. Med vantro så jeg navnet mitt, og hjertet begynte å klappe, forteller Lars Notto Birkeland når jeg spør om hans første reaksjon etter å ha mottatt beskjeden om at han har mottatt Kulturdirektoratets stipend for etablerte kunstnere.

– Det var litt krevende å konsentrere seg om det som skjedde i møtet etter det…

Det er nå en knapp uke siden stipendet ble tildelt, og Lars Notto Birkeland er eneste musiker blant de 38 mottakerne av stipendet for etablerte kunstnere. Stipendet gis for en periode på 10 år, med mulighet for forlengelse. I 2024 utgjorde stipendet kr. 318.352,- per år.

Lars Notto Birkeland er en av Norges fremtredende konsertorganister, og har i tillegg også lang erfaring som pianist, dirigent, akkompagnatør og pedagog. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole der han studerte orgel med Harald Herresthal.
Han hadde sin debutkonsert i Oslo Domkirke i 1998 og er aktiv som konsertorganist i inn- og utland. Med Oslo-Filharmonien har han bl.a. vært solist i Poulencs Orgelkonsert og Saint-Saëns’ Orgelsymfoni, han har vært solist med flere andre orkestre og spilt konserter ved Festspillene i Bergen, Risør Kammermusikkfest, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Norsk Orgelfestival i Stavanger, Olavsfestdagene i Trondheim, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Festspillene i Helgeland for å nevne noen. Sommeren 2023 var han invitert for andre gang til å holde solokonsert på Den Internasjonale Orgelfestivalen i Magadino i Sveits.

Birkeland er opptatt av å bruke orgelet i samspill med andre musikere og kunstformer, og han har flere samarbeidsprosjekter med ulike sangere, instrumentalister og skuespillere. Han hadde Statens arbeidsstipend 2006-2008, bl.a. for å arbeide med den franske komponisten Jehan Alains musikk. Dette resulterte i familieforestillingen «Tusen millioner stjerner og en venn» basert på orgelmusikk av Jehan Alain og fortellingen om «Den lille prinsen». Forestillingen ble støttet blant andre av Kulturrådet og Kunstløftet og ble spilt ved blant annet Oslo internasjonale kirkemusikkfestival, Olavsfestdagene i Trondheim og for Den kulturelle skolesekken. I 2011 ga han ut en kritikerrost CD-innspilling av Alains samlede orgelverker (Simax Classics).

«Først og fremst er jeg opptatt av følge hjertet, å gjøre musikk som tenner en gnist i meg. Og da kan det være alt fra Bach til nyskrevne verker, eller utradisjonell musikk for orgel.»

Lars Notto Birkeland

Han har også samarbeidet med skuespiller Svein Tindberg om flere prosjekter, og gjort barneforestillingen «Toccatack!»for Den kulturelle skolesekken i Akershus i samarbeid med sopran Helene Wold. Han har medvirket til flere bestillingsverk og urfremføringer, blant annet «RIFT» for orgel, slagverk og dans av Nils Henrik Asheim (2004) og «Akrostikon» for orgel, slagverk og strykere av Bjørn Kruse (2013). I 2018 ga han ut CD i samarbeid med KORK og slagverker Eirik Raude med «Akrostikon» av Bjørn Kruse og orgelkonsert av Kjell Habbestad (Aurora). 

Fra 2020 til 2022 hadde han på nytt Statens arbeidsstipend, blant annet for å arbeide med ulike orgelprosjekter som særlig handler om orgel i samspill med andre kunstuttrykk, samt transkripsjon og arrangering av orkestermusikk for orgel. I 2023 samarbeidet han med dirigent Peter Szilvay om å arrangere Bruckners 8. symfoni for orgel og korps, som de fremførte med Luftforsvarets musikkorps i Nidarosdomen i februar, og i 2025 gjennomførte de et tilsvarende prosjekt samme sted med Bruckners 7. symfoni.

Får ro til å gå i dybden

Birkeland har altså mottatt arbeidsstipend i to perioder tidligere, både 2006-2008 og 2020-2022.

– Den største forskjellen mellom disse periodene er vel inni meg – jeg var et litt annet sted i slutten av 30-årene enn det jeg er nå midt i 50-årene. Nå kjenner jeg meg selv bedre og står stødigere, er litt mindre opptatt av å bevise eller prestere. Økonomisk er det jo av stor betydning, da jeg ikke behøver å si ja til alt mulig av oppdrag for å få en brukbar årsinntekt, forteller han.

I den første stipendperioden var han mer i tvil om han gjorde nok og kunne rettferdiggjøre at han hadde fått stipendet. Kunstnerisk resulterte det i å kunne bruke tid på lange og langsomme prosesser. Flere av disse resultatene har vist seg i etterkant av selve stipendperiodene.
– I den første perioden var fokuset mye på den franske komponisten Jehan Alains musikk – som jeg i grunn allerede hadde jobbet mye med og hatt spesiell interesse for i mange år tidligere.

I 2010, etter at han var ferdig med stipendet, spilte han inn Alains komplette verker for orgel i en innspilling som kom ut i 2011.

– Den andre stipendperioden falt sammen med pandemien, og da var det ekstra kjærkomment!

I denne perioden handlet det mye om å transkribere orkestermusikk for orgel – særlig Mahlers orkestersanger, samt Bela Bartoks opera «Ridder Blåskjeggs borg» som han transkriberte for orgel og klaver sammen med pianist Thormod Rønning Kvam. Forestillingen av denne operaen ble fremført med sangerne Hege Høisæter og Magne Fremmerlid en rekke ganger rundt  omkring i Norge fra 2022 til og med i januar i år. Ivar Tindberg hadde regi og Kyrre Heldal Karlsen var video- og lysdesigner. Det jobbes med å få fremført den flere steder.

– Det er vanskelig å si hvordan stipendet vil påvirke min utvikling. Men et nøkkelord som surrer i hodet mitt disse dagene er ro. Å få ro til å gå i dybden, å få ro til å tillate mindre produktive perioder, som kan være nødvendige for den kunstneriske utviklingen. Jeg har aldri hatt noen generell masterplan for hvor jeg går hen, har alltid vært usikker på hva jeg skal bli når jeg blir stor, veien har blitt til mens jeg har gått, forteller Birkeland.

Ansvar og forventning

Lars Notto Birkeland kjenner på et ansvar for å motta et så stort stipend av skattebetalernes penger.
– Samtidig blir jo stipendet tildelt mye på bakgrunn av hva man har utrettet tidligere, og dersom komiteen mener at det jeg har gjort er tilstrekkelig fortjenstfullt, kjenner jeg også på en ro i at jeg kan fortsette som jeg gjør.

Han omtaler kunstnerstipendordningen som en fantastisk ordning som det ikke er mange andre land som har. Betingelsen er at man kan maksimalt være ansatt i 50% stilling i tillegg.
– En ulempe er at det ikke genererer pensjonspoeng, så det må man sørge for selv. Stipendet er verken lønnsinntekt eller næringsinntekt.

Han forteller videre at han kommer til å fortsette langs mange av de samme sporene som tidligere. I første omgang handler det mye om transkriberinger som skal gis ut på noter. Det har han en kontrakt med Norsk Musikforlag om.
Ellers vil det dreie seg om fordypning i hans utøvende virksomhet, først og fremst som organist, men også som ensembleleder.

– Som kantor i Akershus slottskirke har jeg en nydelig konsertarena med et fint nytt orgel som ble innviet i fjor, og et rom som er et av Oslos beste for kammermusikk. Jeg har i lengre tid drevet en serie med Bach-kantater som som vi gjør kammermusikalsk med en på hver stemme. Så er jo 10 år en lang periode, og det kommer sikkert til å dukke opp retninger som jeg ikke har tenkt på tidligere.

Tradisjonsbærer eller fornyer?

Jeg spør ham om han ser på seg selv som en tradisjonsbærer innen sitt felt, eller som en fornyer.

– Hm… Vanskelig spørsmål. Kanskje både og? Noe av det som ligger meg på hjertet er å se orgelet ikke bare som et isolert soloinstrument eller utelukkende kirkelig instrument. Men snarere se det i sammenheng med musikklivet for øvrig, og gjerne i samspill med andre. Jeg synes ofte at orgelet kan være mest interessant i samspill. Og så har jeg gjort noen ting som ingen andre har gjort på orgel før, som for eksempel transkriberingen av Bartoks Blåskjegg-opera. Men jeg står jo også veldig støtt i tradisjonen, kanskje tradisjonsfornyer eller -utvikler kunne vært et dekkende begrep? Først og fremst er jeg opptatt av følge hjertet, å gjøre musikk som tenner en gnist i meg. Og da kan det være alt fra Bach til nyskrevne verker, eller utradisjonell musikk for orgel.

Om egen kunstnerisk utvikling til nå

– Noe av det som har gjort meg til hvem jeg er som musiker er at det ikke nødvendigvis var orgel som stod i hodet mitt hele tiden, forteller han.

Birkeland vokste opp i et hjem som var opptatt av klassisk musikk generelt, og med to syngende foreldre som arbeidet på Den Norske Opera.

– Det var egentlig opera som var min store lidenskap, i oppveksten ønsket jeg å bli operaregissør, og det teatrale engasjerer meg stort. Jeg var også veldig opptatt av symfonisk musikk og egentlig hele det klassiske spekteret. Samtidig gikk vi mye i kirken, og jeg ble fascinert av orgelet som instrument.

Han begynte å studere kirkemusikk fordi han ønsket seg en allsidig musikkutdannelse, og han var slett ikke sikker på om han kom til å jobbe som organist.
Så ble han ansatt på Operaen som repetitør rett etter studiet, og ble kormester på Operaen i en treårsperiode fra han var 28 år. Samtidig hadde han debutkonsert på orgel i Oslo domkirke og ble engasjert av Oslo-filharmonien til å være solist i Poulencs  Orgelkonsert.

– Jeg har alltid hatt flere spor gående. Det at jeg er en allsidig musiker med et bredt interessefelt har så klart vært avgjørende for min utvikling.

Når jeg spør hvilken orgelkomponist som har vært viktig for ham er det franske Jehan Alain han trekker frem. Birkeland spilte hans hovedverk «Trois danses» på debutkonserten og tok i den forbindelse timer med sveitsiske Guy Bovet, som er en av de fremste ekspertene på Alains musikk.

– Han åpnet en dør inn til denne komponisten for meg – et musikalsk landskap så personlig og originalt, og det traff noen strenger i meg. Det handler om det menneskelige, det feilbarlige, det skjøre, og om skjønnheten i dette. Om livet slik det er, og ikke slik det burde være.

Lars Notto Birkeland har vært opptatt av å bruke orgelet også i musikkdramatiske sammenhenger, som i den nevnte Bartok-operaen «Ridder Blåskjeggs borg», og også i en barneforestilling der han brukte Alains musikk sammen med fortellingen om «Den lille prinsen» av Saint-Exupéry.

– Det er litt paradoksalt dette med orgelmusikk. På den ene siden kommer det ofte veldig få folk på orgelkonserter. På den andre siden opplever jeg samtidig en stor interesse og fascinasjon for instrumentet hos folk. Så da handler det om å finne formater og situasjoner hvor man kan gi folk en flott opplevelse av orgelet som ikke bare handler om det klassiske orgelkonsertformatet.

Birkelands råd til unge organister

Jeg lurer på om Birkeland har noen råd til unge organister som drømmer om en profesjonell karriere.

– Det er viktig å greie å ha det fint med å sitte alene og øve i en tom kirke når det regner og blåser og er mørkt ute! Det er jo til tider ganske ensomt. Men det er verdt det. Det er også lett å forbli i sin egen boble når man sitter og spiller – viktig å bli litt distansert til sitt eget spill, gjør opptak og lytt med kritiske ører som om du skal vurdere noen andre, og bli din egen veileder! Se ut over din egen navle og ha kontakt med andre musikere. Bli kjent med mye forskjellig musikk, gå på konserter, forestillinger, kunstutstillinger, les god litteratur – alt som kan utvide perspektivet og sette det man gjør i relieff, forteller han med stort engasjement.

Å skrive søknader om støtte og stipender er på mange måter et fag i seg selv. Birkeland har gjennom årene skaffet seg en god erfaring og solid kunnskap om hvordan man skriver en god søknad. Han forteller at man må prøve å finne og gi uttrykk for det som er drivkraften bak motivasjonen sin – gleden over musikken, det som får hjertet til å banke. Vær så konkret og realistisk som mulig i søknadsteksten, men vær samtidig ikke for taktisk. Og så mener han at det selvsagt er viktig å lese utlysningsteksten og å være nøye med å levere det de ber om.

– Følg hjertet, avslutter han.

Fotograf toppbilde: Linda Victoria Jystad