Mange, ja de aller fleste, benytter seg av Creos smartkort når de skal forhandle honorarer for frilansjobber i musikkbransjen. På Creos smartkort finner man altså en liste over forbundets anbefalte minstesatser.

Men hvordan skal oppdragstakere og oppdragsgivere egentlig forholde seg til smartkortet og de anbefalte minstesatsene? Hvordan skal det anvendes?

Creo kommer 1. april med sin årlige økning i frilanssatsene – en økning med 5,3%. I tillegg legges det på ytterligere 2% som kompensasjon for innspart pensjonspremie hos oppdragsgiver.

Tanken bak smartkortet er nok god, men det kan også gi rom for forvirring. Konsertsatsen som nå går opp fra kr. 5.500,- til 5.900,- tar ikke høyde for verken ubetalt innstuderingsarbeid eller ansiennitet. Legg forøvrig merke til at det ikke lengre heter konsertdagsats. Mener Creo at prøver på konsertdagen nå skal honoreres i tillegg til konsertsatsen?

Når det gjelder prøver og prøvesatser finner man to alternativer hvor den ene kategorien er «prøve som innkalles av oppdragsgiver/konsertarrangør» på kr 4.430,- (fra kr 4.125,-) for prøve opptil tre timer. Utover de tre timene skal det nå betales kr 990,- for hver påbegynte time. Som et minimum.

Den andre kategorien er «øving (preproduksjon/ferdigstilling av prosjekt)» hvor man fra 1. april anbefaler kr. 590,- pr time (fra kr. 550,-). Hvilken av disse kategoriene skal man forholde seg til? Oppdragsgivere insisterer forståelig nok på den siste kategorien, siden den første kategorien kan vippe en produksjon fullstendig ut av økonomisk balanse. Hittil har jeg aldri opplevd at den første kategorien har vært i bruk.

La meg ta et eksempel. I et profesjonelt kor operer man som regel med fire timer prøver pr prøvedag. Da vil prøvekategori én bety et honorar på kr 5420,- pr sanger for én prøvedag. Som regel regner man med å sette av fire prøvedager i en produksjon. Altså blir prøvehonoraret for én sanger kr 21.680,-.
Om man da har engasjert åtte sangere vil man som arrangør ende på et samlet honorar til sangerne på kr. 173.440,- bare for prøveperioden.
Man kan forstå hvorfor oppdragsgivere tviholder på å bruke kategori én, som gir et adskillig lavere honorar. Det skiller rundt kr 100.000,- på de to kategoriene i dette eksemplet.

Hvilken kategori man velger blir i dette tilfellet et tolkningsspørsmål. Her kunne kanskje smartkortet vært litt bedre formulert, og med en forklaring på forskjellen mellom «prøve som innkalles av oppdragsgiver/konsertarrangør» og «øving (preproduksjon/ferdigstilling av prosjekt)». Man ser ikke umiddelbart hva som skiller disse to.

I Kulturdirektoratets søkeportaler har søknadskrivere blitt bedt om å budsjettere «etter gjeldende satser». Man må da tro at det er Creos anbefalte minstesatser man har siktet til. Men når det avviker så mye i honorar for de ulike kategoriene blir dette vanskelig. Hvilke av de gjeldende satsene er gjeldende? Creo har bedt Kulturdirektoratet fjerne denne formuleringen på sine nettsider.

For musikere er Creos smartkort et godt og viktig verktøy for å forhandle honorarer. Og med formuleringen «anbefalte minstesats» er det ikke mange musikere som er villige til å gå lavere i honorar enn det smartkortet forteller. Kan arrangører og oppdragsgivere bestemme seg for å ikke ta hensyns til Creos anbefalinger? Jo, det mener jeg at de kan ha anledning til. Eller bør de ikke det?

Jeg er litt redd at den aktive bruken av Creos smartkort fører musikkbransjen inn i et trangt og innmalt hjørne. For hvor lenge vil det gå før arrangører og oppdragsgivere blir nødt til å kutte i antall produksjoner? Når vil de bli nødt til å begrense nødvendig prøvetid til et absolutt minimum? Når blir de nødt til å kutte i antall produksjoner? Og hvem er det slike vurderinger til sist går utover? Jo, musikerne. For er det ikke bedre å faktisk jobbe enn å oppleve svikt i oppdrag fordi oppdragsgivere må kutte ned på produksjonen sin av økonomiske hensyn?

Ser vi på anbefalte minstesatser for operasolister, for en produksjon på seks uker, finner vi veldig høye satser (oversikten står lengre ned), og pr nå er de ikke i nærheten av realiteten i bransjen. Som solist i stor rolle kan du i 2025 ikke forvente mer enn det Norsk Operasangerforbund mener man skal ha for en liten rolle. Realiteten er noen titalls tusen mindre. Dersom operakompaniene i Norge, det være seg regions- eller distriktsoperaer, skulle bli nødt til å forholde seg til disse satsene ville vi ikke hatt mange operaproduksjoner her til lands. Norsk Operasangerforbund har redegjort for prinsippene i honorarberegningen.
Men hva tenker operakompaniene om disse satsene og prinsippene? Som sagt er vi i virkeligheten ikke i nærheten. Jeg skal ikke påstå hvem som har rett eller feil, eller hva som er grunnen for den store differansen mellom realiteter og prinsipper. Men hvis Kulturdirektoratet har ment at man skal budsjettere etter gjeldende satser vil det være innafor for kompaniene å tredoble sine søknadsbudsjetter i henhold til Creos smartkort. Eller?

Creos smartkort er et gode for frilansere, og et hodebry for arrangører og oppdragsgivere. Jeg frykter at Creos egne medlemmer, og andre frilansere, på sikt kan bli den tapende part.

Jeg håper jeg tar feil.

Hva tror du? Legg igjen din kommentar i kommentarfeltet nedenfor.

Her er de nye anbefalte minstesatsene hos Creo, gjeldende fra 1. april:

Studio fonogram
Min. 1 600 per time; min. 3 timer.
Tid brukt til innstudering kommer i tillegg, og følger anbefalt minstesats for studio fonogram.

Konsert
Min. 5 900 per musiker per konsert.

Prøve som innkalles av oppdragsgiver/konsertarrangør
Kr 4 430 for prøve opptil 3 timer
Kr 990 per påbegynt time ut over 3

Musikalsk ansvarlig
Konsertsats pluss minimum 20 prosent

Turnéleder
Hvis ikke utøver/tekniker: Konsertsats
Hvis utøver/tekniker: Konsertsats pluss minimum 20 prosent

Øving (preproduksjon/ferdigstilling av prosjekt)
Kr 590 pr. time

Administrativt arbeid i tilknytning til prosjekt
Kr 590 pr. time

Innspilt teatermusikk
Kr 3 450 for innspilling inntil 3 timer
Kr 580 per påbegynt halvtime
Kr 1 370 per framføring per medvirkende utøver

Operasolister
Anbefalt minstehonorar for en produksjon på 6 uker, inklusive egen innstuderingstid:
Liten rolle: 174 000
Mellomstor rolle: 247 000
Ledende rolle: 343 700

Seminarer 
Min. 1 040 per time, min. 2 timer.

Hvis samlet omfang på oppdraget inkl. reisetid utgjør 7,5 timer eller mer, eller oppdraget strekker seg over mer enn én dag, betales for min. 6 timer per dag.

Forhåndsavtalt for- og etterarbeid samt innkalte møter betales med min. 590 per time.

Dommere ved kor-, korps- og orkesterkonkurranser
Min. 1 040 per time, min. 2 timer.

Hvis samlet omfang på oppdraget inkl. reisetid utgjør 7,5 timer eller mer, eller oppdraget strekker seg over mer enn én dag, betales for min. 6 timer per dag.

Forhåndsavtalt for- og etterarbeid samt innkalte møter betales med min. 590 per time.

Kirkelige handlinger
Standardrepertoar: Min. 2 815
Tillegg for særskilt innstudering: Min. 805 per time, tidsbruk må avklares på forhånd.

Lyd, lys, AV og sceneteknikere
Min. 5 625 pr. tekniker pr. arbeidsdag inntil 10 timer.

Inspisienter og produsenter
Møtegodtgjørelse (inntil 3 timer): Min. 2 060
Dagsgasje (inntil 10 timer): Min. 6 840
Ukesgasje: Min. 24 345 – 34 190

Scenografer, kostyme-, figur- og maskedesignere, lys-, video- og lyddesignere
Møtegodtgjørelse (inntil 3 timer) Min. 1 990
Timegasje: Min. 1 710 per påbegynte time, min. 3 timer
Dagsgasje: (inntil 8 timer): Min. 6 840
Ukesgasje: Min. 30 790