Det klart for både en norsk premiere og en urfremføring når Trondheim Symfoniorkester (TSO) spiller i Olavshallen i Trondheim torsdag 3. april.

En skjult skatt

– Johan Svendsens «Prélude» er en skjult skatt, og så vidt jeg vet er dette verkets norske premiere, forteller dirigent Peter Szilvay på telefon fra trønderhovedstaden.

Szilvay fant et arrangement for korps av dette verket da han gjorde et prosjekt i Bergen på 1990-tallet. Han viste dette til dirigentkollega Bjarte Engeset, som kunne bekrefte at han visste om dette verket. Senere fant Engeset partituret i København, og nå skal altså verket fremføres for det man mener med rimelig stor sikkerhet er første gang her til lands.
– Det er et orkesterverk på 7-8 minutter, og det kan tydelig høres at Svendsen er påvirket av Richard Wagner, forteller Szilvay.
– Det minner overraskende mye om forspillet til Lohengrin.

Videre skal Griegs kjente A-mollkonsert spilles, med Håvard Gimse som solist. Peter Szilvay forteller at det er utfordrende å utvikle et så gjennomgående godt verk som A-mollkonserten, men at han sammen med Gimse leter etter folkemusikken.
– Vi søker det folkloristiske og skal love å lokke frem litt mer «spark i gulvet» enn man har hørt tidligere, forteller han entusiastisk. Han berømmer orkesteret for sin energi i norsk repertoar.
– TSO spiller norsk musikk meget bra – helt fabelaktig!

«Over hav mot en høyere himmel»

Etter pausen kommer kveldens virkelig store premiere. TSO har bestilt verket «Over hav mot en høyere himmel» av komponist Ståle Kleiberg. Dette verket er Kleibergs 3. symfoni. På orkesterets hjemmeside leser vi at verket har tre satser, der hver sats knytter an til et natur- eller landskapsbilde; 1. Hei, 2. Hav og 3. Himmel, og den narrative oppbygningen av symfonien blir dermed «Fra hei over hav, mot en høyere himmel».

Om Ståle Kleiberg

Ståle Kleiberg er en sentral norsk komponist, med betydelig internasjonalt gjennomslag. Hans musikk er ofte fremført i både inn- og utland, og de fleste av hans verk er skrevet på bestilling fra ledende orkestre, ensembler og utøvere. Det er også utgitt en rekke innspillinger av Kleibergs musikk, som har fått fremragende internasjonale anmeldelser.

Ståle Kleibergs musikk er preget av en personlig og karakteristisk form for utvidet tonalitet, og av nøye utarbeidelse av klanglige detaljer. Dette gjelder ikke minst for orkesterproduksjonen, som for eksempel symfonien Klokkeskjæret og hans Fiolinkonsert, utgitt på det Grammynominerte 2L-albumet Treble and Bass: Concertos by Ståle Kleiberg.

Kleibergs omfattende verk i oratorium- og operaformat utgjør en vesentlig del av hans produksjon. Mass for Modern Man er hans siste verk i denne genren. Norsk og tysk premiere fant sted i Nidarosdomen og i Münchner Dom i 2015. Verket ble deretter innspilt på platemerket 2L, utgitt som eget album i 2017. Opera-oratoriet David and Bathsheba høstet også stor anerkjennelse ved urfremføringen i Nidarosdomen i 2008, og er siden fremført i flere land. 2Ls albumutgivelse av verket ble nominert til amerikansk Grammy i klassen Best Opera Recording. Requiem – for the victims of Nazi persecution er et av Kleibergs mest fremførte verk. Verket ble fremført i Washington National Cathedral den 11. september 2004, kringkastet nasjonalt i USA, spilt inn på CD med Washington National Cathedrals kor og orkester, og har siden fått en rekke internasjonale fremføringer. Kleibergs Requiem er hovedverket i en trilogi skrevet over samme tematikk. De øvrige verkene i denne trilogien er orkesterverket Lamento til Cissi Kleins minne og cellokonserten Dopo. Det sistnevnte verket ble urfremført av Øyvind Gimse og Trondheimsolistene, som siden spilte det inn på plate og brakte det ut i verden på noen av sine turnéer.

Kleibergs innovative tilnærming, formale beherskelse og tekniske mesterskap kommer ikke minst til uttrykk i hans mange verk i kammerformat. Seks utvalgte kammerverk ble i 2015 utgitt på et 2L-album med tittelen Mezzotints – Chamber Music by Ståle Kleiberg, etterfulgt av kammermusikkalbumet Do You Believe in Heather?  i 2019.

Ståle Kleiberg er professor i komposisjon og musikkvitenskap ved NTNUs Institutt for musikk.

Kilde: stalekleiberg.no

– Naturelementene er en stor inspirasjonskilde. Fra jeg var ganske ung fikk bestemte landskap og landskapstyper stor betydning for meg, forteller Ståle Kleiberg når jeg spør om hva han lar seg inspirere av i sitt komposisjonarbeide.

– Jærstrendenes utsyn mot åpent hav, det flate slettelandet og den høye himmelen med det stadig skiftende lyset fascinerte meg tidlig. Her fant jeg en ro, som åpnet nye og dypere rom i meg. Overfladiske uvesentligheter som kan oppta alt for mye plass i bevisstheten, forsvant. Jeg glemte så og si mitt altfor påtrengende jeg til fordel for noe som er større enn meg. Denne skjellsettende erfaringen har aldri forlatt meg. Det er den viktigste kilden til mitt uttrykksbehov, og jeg oppsøker den igjen og igjen. Bestemte landskap og naturelementer hjelper meg til å stemme sinnet i denne retningen, forteller han.

«Toleranse, tanke-, trykke- og trosfrihet kan ikke tas for gitt. Det er tilkjempet, og må vernes om.»

Ståle Kleiberg, komponist

«Over hav mot en høyere himmel» tar utgangspunkt i at det er 200 år siden sluppen Restauration satte kurs mot New York med de første norske utvandrerne ombord. Grunnen var ikke bare fattigdom. Det var også manglende trosfrihet, og det kunne arte seg på ulike måter.

En av kvekersamfunnets grunnleggere ville for eksempel begrave sine døde barn etter kvekernes skikk. Da han ble nektet det begravde han dem selv i uvigslet jord. For det ble han stevnet, og retten dømte ham til å grave likene opp igjen.

Denne og lignende hendelser var en sentral årsak til at Restauration – en seilbåt på 54 fot med 52 mennesker ombord, la ut med kurs for Amerika i 1825. Da båten ankom New York, var de én flere i følget enn de som dro. Under overfarten ble det nemlig født et barn.

I løpet av de 100 årene som fulgte i kjølvannet av Restauration, emigrerte ca. 800.000 nordmenn til Nord-Amerika. Kun Irland hadde et høyere antall utvandrere i forhold til folketallet.

– Er dette noe å markere i dag, spør Kleiberg før han svarer seg selv.

– Svaret er ja! Jubileet er selvsagt ikke en feiring av manglene ved det norske samfunnet for 200 år siden. Det er en påminnelse om hvor og hvem vi var, og hva vi som samfunn har utviklet oss til på relativt kort tid. Toleranse, tanke-, trykke- og trosfrihet kan ikke tas for gitt. Det er tilkjempet, og må vernes om. I dag, når det moderne Norge fungerer som vertsland for mennesker som emigrerer av lignende grunner, er det viktig å minne om dette historiske perspektivet, påpeker han.

En fordel å kjenne ensemblet man skriver for

Ståle Kleiberg har skrevet flere av sine verk på bestilling fra TSO. Han forteller at en vesentlig del av komponistyrket består av å ha kunnskap og forståelse for de enkelte instrumentenes muligheter og begrensninger, det vi kaller instrumentenes idiomatikk. Han mener at en komponist som skriver idiomatisk for instrumentene vil, med dagens høye musikerstandard, så og si alltid få sin musikk godt spilt.

– Likevel er det en udiskutabel tilleggskvalitet å kjenne ensemblet og dets enkelte utøvere godt. De klanglige forestillingene blir mer konkrete da. Når jeg skriver for TSO, hører jeg ikke bare den abstrakte klangen av for eksempel fagott for mitt indre øre. Jeg hører også en bestemt musikers personlige tone i fagotten. Og hvis jeg for eksempel skal skrive en solistisk passasje, hvor det karakteristiske er at tempoet er fleksibelt, vet jeg hvilke musikere som er spesielt gode til å spille slike passasjer, sier han.

Et langt og godt samarbeid mellom komponist og dirigent

Ståle Kleiberg og Peter Szilvay jobbet første gang sammen i 2001, da Szilvay fremførte Kleibergs orkesterverk Lamento til Cissi Kleins minne. Og senest på komponistens siste album, Ståle Kleiberg: Concertos, dirigerer Szilvay Konsert for bratsj og orkester (med Eivind Ringstad som solist), hans Fiolinkonsert nr. 2 (med Marianne Thorsen som solist) og hans cellokonsert Dopo (med Fredrik Sjølin som solist). Orkesteret er Trondheim Symfoniorkester.
– Det var et strålende samarbeid. Peter tilfører masse energi og en mengde gode tolkningsforslag. Jeg elsker å samarbeide med ham, sier Kleiberg.

Tillit til å jobbe med materialet

Ståle Kleiberg leverte trykkeklar notesats på partituret til forlaget 1. desember. Trykkeklar notesats på orkesterstemmene leverte han en måned senere. Da hadde han arbeidet med dette verket i over ett år.
– Et svært givende arbeid! Men også krevende, så det føltes absolutt godt når arbeidet var fullført, forteller en lettet Kleiberg.

Peter Szilvay setter stor pris på Kleibergs ryddige struktur. Han forklarer at det er en gave å jobbe med et helt ferdig partitur på nyskrevet musikk.
– Ståle leverer alltid i tid, og partituret er helt uten trykkfeil når jeg får det i hendene, forteller Szilvay. – Som dirigent er det alltid godt å bli gitt komponistens tillit til å jobbe og kna på materialet. Der er Ståle fin – jeg får arbeidsro til å finne stykket før vi går sammen og jobber frem nyansene.

Szilvay sier det er vikig å minne seg selv på at verket er komponistens baby, og noe han har jobbet tett med over lang tid.
– Orkesteret har forholdsvis kort tid til modning, og det har heldigvis Ståle stor forståelse for.

At partituret inneholder det Szilvay kaller for klassisk informasjon, altså uten for mange eksperimentelle krumspring, bidrar til og gir rom for kreativitet.

Nå er det bare for trønderne å finne veien til Olavshallen torsdag kveld klokken klokken 19.30, hvor pianist Håvard Gimse, dirigent Peter Szilvay og Trondheim Symfoniorkester med sin konsertmester Cam Kjøll entrer podiet for det som ser ut til å bli en historisk aften i norsk musikkliv.

Og i salen sitter en spent komponist og ser babyen sin ta sine første skritt – over hav, mot en høyere himmel.

Program

• Johan Svendsen (1840–1911)Prélude (1898)
  Norsk premiere
• Edvard Grieg (1843–1907)Klaverkonsert i a-moll, op. 16 (1868)
  – Allegro molto moderato
  – Adagio
  – Allegro moderato molto e marcato
• PAUSE
• Ståle Kleiberg (1958–)Symfoni nr. 3 «Over hav mot en høyere himmel»
  – Espressivo e rubato – Andante
  – Tranquillo – Pesante – Drammatico – Misterioso
  – Maestoso – Quasi corale
  Urfremføring

Hovedfotoet er fra tirsdagens prøve i Olavshallen. Foto: Kjersti Østerås.