Marika Schultze er opprinnelig fra Gøteborg, men har vært bosatt i Oslo i flere år. Her har hun tatt sin master i opera ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og hun har tatt studier i klassisk sang og i ensembleledelse ved Norges Musikkhøyskole. Ikke nok med det; hun har i tillegg studert operaregi ved Stockholms Konstnärliga Högskola, performance og musikkdramatikk ved Högskolan för Scen och Musik (Göteborg) og fysisk teater ved Nordiska Teaterskolan.

Alt dette kommer godt med når hun nå har fått seg en toårskontrakt som regiassistent ved Schleswig-Holsteinisches Landestheater i Flensburg, Tyskland.

Trangt marked i Skandinavia

– Det er en fast jobb – eller det er 2-årskontrakt som fornyes automatisk dersom begge parter er fornøyde, forteller hun.

Marika har i lengre tid forsøkt å etablere seg som regiassistent i det skandinaviske operamarkedet, men hun erfarte at markedet her rett og slett er for lite. Derfor begynte hun å se mot Tyskland, hvor de har minst ett operahus i hver by.
– Først var det litt treigt med å finne jobbannonser, men så kom jeg i en samtale med en tysk regiassistent som var i Oslo og gjorde en produksjon. Hun tipset meg om en nettside som heter Theapolis, hvor man må betale for å se annonsene.

Om Marika Schultze

Mezzosopran, operaregissør og kordirigent Marika Schultze er opprinnelig fra Göteborg og er basert i Oslo. Hun har en master i opera fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og studier i klassisk sang (halv bachelor) og ensembleledelse ved Norges musikkhøgskole. I Sverige har hun studert operaregi ved Stockholms Konstnärliga Högskola, performance og musikkdramatikk ved Högskolan för Scen och Musik (Göteborg) og fysisk teater ved Nordiska Teaterskolan.

Marika debuterte som profesjonell sanger i 2019 som Hans i Hans og Grete ved Opera Nordfjord, en rolle hun også har sunget med KORK og KHiO ved Den Norske Opera & Ballett (scene 2). Hun har tolket roller som Nancy (Albert Herring), Anna (The Seven Deadly Sins), Dorabella (Così fan tutte), Marcellina (Figaros bryllup) og Sesto (Giulio Cesare).

Som regissør har hun satt opp flere forestillinger med Masque Kammeropera, blant annet på Oslo Operafestival. Hun har vært regiassistent ved Trondheim Symfoniorkester & Opera og Berlin Opera Academy, samt hospitert ved Den Norske Opera, Kungliga Operan og Folkoperan/SKH-Opera. I 2023 vant Marika Opera Østfolds barneoperakonkurranse med forestillingen Sotis & Stripen. Siden da har forestillingen spilt over 130 ganger i Norge og Sverige, blant annet gjennom Wermland Opera, Oslo Operafestival, Fredriksten Operafestival og Den Kulturelle Skolesekken.

Marika er aktiv som kordirigent og har ledet flere ensembler, inkludert Nabokoret, Mærradalen Mannskor International, Sangskatten og Kristiania Operakor. Som korsanger har hun sunget i blant annet Det Norske Damekor, Oslo 14 og Oscarsborgsoperaen.

I 2020 grunnla hun Quarantine Opera, verdens første digitale operahus, som samlet musikere globalt og har nådd over 1,5 millioner visninger.

Og bak betalingsmuren på Theapolis fant Marika gull. Hver eneste uke dukket det opp nye stillingsannonser for regiassistent på tyske teater og operahus. Hun satte i gang et massivt søknadsarbeid i desember og fikk invitasjon til videointervju, på tysk, med to forskjellige operahus. Så ble hun kalt til fysisk intervju i Flensburg.
– Det intervjuet varte godt over tiden, fordi det var så hyggelig. Noen dager senere ringte operasjefen og tilbød meg jobben, forteller en glad Marika Schultze.

– Og det gikk greit å bli intervjuet på tysk?
– Jeg har klart å lære meg tysk på egen hånd litt og litt over de siste årene, vil si at jeg er på nivå B2. Målet er å oppnå nivå C1 før jeg starter i september.

Kontakt mellom mennesker er en drivkraft

Om du har møtt Marika så vet du hva jeg snakker om når jeg sier at hun er et levende fyrverkeri av en person. En smittende og tilsynelatende uutømmelig energi, og en drivkraft man kun kan la seg imponere av.
– I bunn og grunn har jeg en nysgjerrighet og streben etter å lære nye ting. Jeg ser utfordringer som en mulighet å vokse. Og jeg er glad i å bidra til at andre vokser, særlig gjennom kunstneriske uttrykk, forteller hun energisk.

For Marika er kontakt mellom mennesker viktig. Hun ser det som sin plikt å gjøre det som er mulig for at utøver og publikum skal møtes i utøvelsen av musikk og kunst. Hun forteller at hun i treffpunktet mellom det hun som utøver gir og det publikum tar i mot opplever noe helt fantastisk, og at hun har som mål å løfte det kunstneriske uttrykket og formidlingen til at dette treffpunktet skal oppstå et sted mellom utøvere og publikum.

«Jeg mener vi er nødt til å gjøre hva vi kan for å ikke la all polarisering, og andre onde krefter som vokser, få dominere. Jeg vil ikke være den som stod og så på mens det vonde og urolige vokser i verden.»

Marika Schultze

– Denne kontakten er viktig for å skape det mellommenneskelige. Forståelse, empati, inkludering, samhørighet. Vi som utøvere formidler fortellinger, som bidrar til at mennesker stadig kan få flere perspektiver på hvordan andre mennesker har det. Slik kan menneskers empati vokse, og jeg mener at det bidrar til at verden blir et bedre sted, forklarer hun.
– Jeg mener vi er nødt til å gjøre hva vi kan for å ikke la all polarisering og andre onde krefter som vokser få dominere. Jeg vil ikke være den som stod og så på mens det vonde og urolige vokser i verden.

Grunnla verdens første digitale operahus

Marika er ikke av typen som legger seg ned når utfordringene krever mye. Da bretter hun ermene opp og slipper kreativiteten løs. Under pandemien resulterte det i etableringen av verdens første digitale operahus, Quarantine Opera.

– Selv om det var utrolig mye grusomt ved pandemien, synes jeg at det fantes utrolig mye spennende og nytt ved den situasjonen som den globale nedstengningen kom med. Min kreativitet satte i gang umiddelbart, og av alle ideer var Quarantine Opera den som hørtes mest catchy ut.

Marika så de enorme ressursene som lå der; tusenvis av sangere og musikere som var tilstede digitalt og ikke på jobb.
– Opplegget var for meg så åpenbart, at jeg tenkte at vi må være kjappe for å lansere det før noen andre. Og riktignok var det ikke mange som hadde klart å sette sammen den typen av mosaikkvideoer før vi slapp vår første ferdige produksjon.

Quarantine Operas første produksjon, Habanera, gikk viralt og de fikk over en million visninger på kort tid.
– Totalt ble det fire produksjoner, og mellom lanseringene engasjerte vi publikum med å lage morsomme videoer og annet SoMe-innhold, der særlig jeg og min dirigent Fergus McAlpine var frontfigurer, forteller hun. – Jeg hadde et helt team under meg som satte det hele sammen. De fleste av oss hadde aldri møttes før, og vi bodde i flere forskjellige land. Jeg trivdes skikkelig godt som leder for teamet.

Ville ut av lockdown

– Dessverre gikk vi på en vegg etter vår andre produksjon på grunn av Facebook-algoritmer. Når vi hadde blitt store nok sørget Facebook for å gjøre oss usynlige med mindre vi betalte. Siden vi ikke hadde kommet i gang med noen langsiktige planer om økonomisk bærekraft og den synlighet vi fikk når vi betalte fortsatt ikke var i nærheten av hva vi hadde hatt før «blokaden», ble det altfor tungt å fortsette.

I stedet for å bli et åpent tilbud for musikere globalt, måtte de selv jakte på nok musikere til å lage sine videoer. Dette skjedde også når noen av de beste i teamet hadde fått andre jobber, og det naturlige ble å avvikle virksomheten. Ikke minst var momentumet borte. Folk flest , inkludert Marika selv ,var lei av det digitale og hadde mer lyst på livet utenfor lockdown.
– Vi gjennomførte to produksjoner til, og etter det avsluttet vi det hele. Jeg er veldig glad for erfaringene jeg fikk. Jeg lærte mye og utviklet mine evner til å lede, til å løse problemer, til å samle og engasjere folk til formidling. Og at min kreativitet og handlingskraft innimellom trenger en ny og uventet situasjon for å blomstre.

Kan bli spurt om å hoppe inn i mindre roller

Men nå er det Flensburg som gjelder, og der venter et høyst non-digitalt operahus. Byen ligger langt nord i Tyskland, nesten på grensen mot Danmark, og har bortimot 90.000 innbyggere. Schleswig-Holsteinisches Landestheater und Sinfonieorchester feirer sine første 50 år denne sesongen, og nå ønsker de altså Marika Schultze velkommen som fast regiassistent på huset.

– Første produksjonen er Figaros bryllup, og jeg skal være med på den første prøveperioden i juli allerede, hvor jeg vil overlappe med den regiassistenten som slutter.

Marika er ansatt i Musiktheater hvor det går aller mest i opera, men også musikkteater.
– I stillingen inngår det at jeg kan bli spurt om å ta noen mindre roller, eller å hoppe inn i roller ved sykdom dersom de ikke finner en erstatter.

Utover det vil Marika se an om hun kan ta en rolle som sanger i mindre prosjekter som hun selv har lyst å sette opp. For eksempel i mindre konsertserier og lignende som inngår i husets virksomhet.
– Det vil uansett være interessant å se i hvor stor eller liten grad jeg vil savne å synge profesjonelt. Vil det være tilstrekkelig å jobbe med opera fra regibordet, eller vil trangen til å selv være utøver bli for sterk? Det vet jeg ikke før jeg har testet. Akkurat nå føler jeg på et større «må» i hjertet når jeg tenker på regi enn på sang.

Ennå litt å gjøre i Oslo

Før vi avslutter forteller Marika at hun hadde sin siste jobb i Oslo forrige lørdag på Lørdagsopera på Gamle Raadhus Scene. Der lagde hun en enkel regi og valgte å gjøre sine drømmeroller.
– Jeg ga litt blaffen og gjorde to av mine yndlingsroller, istedenfor å tenke på hva jeg med min stemmetype burde synge. Jeg er litt lei av å høre at jeg burde synge Mozart og Händel og slikt, når min sjel lengter mer til de mer dramatiske og nydelig skrevne rollene fra romantikken. Det var fantastisk å få spille både Carmen og Charlotte i samme konsert, og ta det ut skikkelig i spillet.

Marika forteller at hun vil savne sine venner i Oslo, korene hun har dirigert og ikke minst naturen. Det blir spennende å følge henne og kanskje kan vi håpe at vi ser henne igjen her i landet med regi på en større produksjon. Det skal i alle fall ikke stå på Marika Schultzes pågangsmot.

«Bare en parantes, Kristian»

En stund etter vi hadde prata ferdig kontaktet Marika meg igjen for å påpeke at lørdagsoperaen på Gamle Raadhus ikke var hennes siste jobb i Oslo.

– Jeg har noen flere opptredener i Oslo før jeg reiser, men dette var den siste konserten som solist. Ellers vil jeg dirigere ni konserter, spille to barneoperaforestillinger og synge en operapub, samt noen andre sangjobber.

Marika står på og vi ønsker henne all mulig lykke på veien!

---

Hovedfoto: Tom Ødmark