Om Patrick Egersborg
Patrick Egersborg er en norsk baryton basert i Oslo, kjent for sin varme klang, sterke sceneutstråling og allsidighet innen et bredt repertoar. Arbeidet hans spenner over italiensk og tysk opera, moderne musikkteater og tverrfaglige produksjoner.
I 2023 debuterte han som Conte di Luna i Il trovatore med Operaen i Kristiansund, dirigert av Torodd Wigum og regissert av Mattias Palm. Samme år fremførte han rollen som Mr. Ford i The Merry Wives of Windsor på Grimeborn Festival i London, i en produksjon av Skeive Stemmer som opprinnelig ble satt opp på Rosendal Teater i Trondheim.
Mens han bodde i København har han sunget roller som Silvio og Tonio (Pagliacci) og Marco (Gianni Schicchi) på Copenhagen Opera Festival og Opera Søholm i Danmark. I oktober 2023 hadde han premiere på rollen som The Case Worker i Systemet, en ny opera laget i samarbeid med Operakollektivet og komponistene Oda Fiskum og Gísli Grétarsson. Verket ble presentert på Operudagar Festival i Reykjavík og ved Opera Trøndelag i Norge.
Patrick er medgründer og produsent av Operakollektivet, et Oslo-basert selskap dedikert til nye formater og samarbeidsmetoder innen opera. Han utdannet seg ved Hochschule für Musik “Hanns Eisler” i Berlin og Den nasjonale operaakademiet i Oslo (KhiO), der han fremførte roller som Don Alfonso, Eugen Onegin, Belcore, Albert, Figaro og Papageno under studiene.
Tidligere i karrieren har Patrick sunget bassroller, inkludert Zuniga, Angelotti og Marullo, med selskaper som RingsakerOperaen, Opera Østfold og Grange Park Opera (UK). I 2024 hadde han premiere på sitt første soloshow, Is This It?, en personlig og musikalsk forestilling bestilt av Herning Opera Festival i Danmark.
(Oversatt fra engelsk med Chat GPT)
Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå jobber jeg og Operakollektivet med å utvikle en ny opera med regi og tekst av Oda Fiskum, og musikk komponert av Marcus Paus. Arbeidstittelen på operaen er SATAN og tar utgangspunkt i de dramatiske hendelsene i black metal-miljøet på starten av 90-tallet. Vi er på forprosjektstadiet enda, men vi har veldig tro på at dette blir en uhyggelig, spennende og morsom forestilling. Vi røper ikke for mye enda, så følg med!
Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?
Det er nesten helt umulig å velge. Det må nesten bli en produksjon av Il trovatore ved DNO&B på Youngstorget i 2004. Det var helt enormt for meg som nyfrelst operafan i en alder av 18 år å se denne operaen på scenen, med blant annet Trond Halstein Moe i rollen som Conte di Luna. Da skjønte jeg at dette er det jeg vil drive på med. Det bidro også til at jeg ble helt besatt av Giuseppe Verdi og bel canto-opera, og er det den dag i dag.
Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?
Jeg vet lite om hva som kommer på scenene i Norge fremover, men jeg vil anbefale alle å støtte opp om kulturtilbudet der de er, også om du er på sommerferie og besøker en by som har en festival eller scene. Nå er jeg i Bologna, og da tar jeg også turen for å se Così fan tutte på operaen her.
Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?
Det er svært mange ting jeg skulle nevnt her, men det overhengende problemet er jo finansiering av kultur. Vi burde satse minst 5% av nasjonalbudsjettet på kultur. Det er helt absurd at vi taper hundrevis av milliarder på spekulering på aksjemarkedet med oljefondet hvert år, og fortsatt ikke har råd til å holde gang i et bærekraftig kulturliv med gode rammebetingelser for scener og produsenter, og gode lønnsforhold til kunstnere og utøvere. Hva i all verden har vi pengene til da, om de ikke skal gå til å realisere et ambisiøst, visjonært og mangfoldig kulturliv? Vi burde være et foregangsland i Europa, som tiltrakk oss både tilskuere og fagkrefter fra hele verden. Et kulturliv med overskudd har positive ringvirkninger for så mange aspekter av samfunnet, og vi har råd til å satse på det. Det gir heller ingen mening å utdanne så mange utøvere til et kulturliv uten arbeidsplasser. Det er helt overfylt av utdannede sangere, skuespillere og dansere, men hvor skal de utøve?
Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?
Jeg må faktisk fremsnakke min gode venn Ivi Anne Karnezi. Hun har nettopp blitt nominert til Hedda-prisen for beste sceneprestasjon i en musikkteaterforestilling, med tittelrollen i operaen Hulda. Hun har jobbet hardt og lenge for å komme dit hun er som sanger, og har sunget ved flere anerkjente operahus på kontinentet. En ekte kunstner, med en stemme som berører og en scenisk tilstedeværelse som gnistrer! Helt objektivt sett altså. Forøvrig må jeg fremsnakke hele denne forestillingen, det var imponerende å se et så høyt nivå utenfor de store institusjonene.
Legg inn en kommentar