Nå som statsbudsjettet er ute på vift, får jeg lyst til å dele noen erfaringer rundt personlig økonomi det siste året.

Jeg er en person som har stor tillit til både samfunn og systemer. Det aller meste i livene våre går på skinner på grunn av gode velferdsordninger, en sterk offentlig sektor og en felles forståelse for at vi som samfunn stiller opp sammen når det trengs. Jeg har alltid betalt min skatt med glede, og erfarer nå på første rad hvor bra helsevesen vi har takket være det spleiselaget vi alle er en del av. Dessverre har jeg også lært at når det gjelder det sosiale velferdssystemet, er jeg en utenforstående.

Til vanlig er jeg 50% selvstendig næringsdrivende i det frie kulturfeltet, 50% frilanser i statlige orkestere, og hadde frem til sommeren en liten 5% stilling som VGS-lærer. Jeg har de siste årene hatt en helt ok lønn, rundt medianinntekten. So far so good.

Så fikk jeg plutselig erfaring med sykepengeordningen. Jeg ble 100% sykemeldt 10. desember i fjor, og er det fremdeles. I skrivende stund har jeg fått utbetalt 236.896 kr i sykepenger før skatt, tilsvarende ca. kr 165 000 etter skatt. På 10 måneder. Det betyr at jeg kan forvente å få ca. 284.275 kr før skatt i år. Dette er imidlertid helt umulig å si, da utbetalinger er sporadiske og tilfeldige. Summen er til referanse 13.000 kr under EUs fattigdomsgrense.

Jeg har prøvd å føre en dialog med Nav om denne utregningen siden januar, men Nav er ikke interessert i kommunikasjon utenom klageinstansene. Jeg har ikke hatt et eneste møte med noen fra Nav siden jeg ble sykmeldt, slik faste arbeidstakere har, selv om jeg har spurt gjentatte ganger. Det begrunnes med at det er en statlig tjeneste? Jeg har etterspurt utregningen de har benyttet seg av, til ingen nytte. Først etter svar på en klage jeg sendte i mai (svaret kom i august) fikk jeg litt innsikt i utregningsfloken. Advarsel om at nå kommer det mye detaljer, hopp til neste avsnitt om du ikke synes det er spesielt gøy.

«Det som gjør meg stresset og tungsinnet er ikke kreftdiagnosen, men hvordan jeg skal ha råd til å betale husleie og andre faste utgifter.»

Anders Kregnes Hansen

Jeg jobber 50/50 selvstendig/frilans. Navs utregning sier at det er nærmere 85/15. Dette kommer jeg dårlig ut av, ettersom sykepenger på næringsinntekt utgjør 80% av lønnen, mens frilansinntekter gir 100%. Usikkert hvordan Nav har havnet på dette forholdstallet. En forklaring kan være at Nav regner meg som fast ansatt i de orkestrene jeg har frilansoppdrag hos. De sier at dette er stillinger jeg ikke er sykmeldt fra. Rart, siden jeg er 100% syk. Det er også registrert at jeg er ansatt med 0% stilling, så selv om jeg hadde blitt sykmeldt fra disse ikkeeksisterende ansettelsene, hadde jeg ikke hatt noen lønn å vise til (selv om jeg jo har fått lønn, utbetalt på den ryddige måten man vanligvis utbetaler lønn). Catch 22 der altså. Min frilanslønn er derfor satt til 6500kr/mnd og ikke ca 25.000kr/mnd som er realiteten.

Nå venter jeg på en ny behandling i klageinnstansen, Nav forespeiler at svarfristen deres er medio november.

Som Osloborger er jeg takknemlig bruker av de mange tilbudene vi har i hovedstaden. Det er kort vei til sykehus, hvor jeg er innom flere ganger i uken for tøffe behandlinger, fysisk trening og oppfølging. Jeg står sterkt i alle behandlinger, cellegiftkurer og operasjoner, og føler meg veldig trygg på alle de medisinske supermenneskene som kjemper for at jeg skal bli helt frisk.

Det som gjør meg stresset og tungsinnet er ikke kreftdiagnosen, men hvordan jeg skal ha råd til å betale husleie og andre faste utgifter. Med erfaring fra dette året regner jeg med en utbetaling av sykepenger på ca 16.500 kr etter skatt i mnd. Med tilfeldige utbetalinger ca. hver 6-8. uke. Det dekker såvidt boutgifter, strøm og mobilregning, og hver måned er det usikkert når og om jeg kan betale.

Når man får kreftbehandling, gjelder det å ha overskudd til å tåle behandlingen. Er jeg på sykehus, føler jeg meg kvikk og positiv, selv om jeg får gift inn i kroppen og indre organer skåret i. Når jeg (prøver å) samhandle med Nav, blir jeg stresset, sliten og sykelig.

Jeg vil påstå at musikere har en arbeidsmoral langt over normalen. Jeg har fullført konserter med feber, infeksjoner, skumle diagnoser, og en bøtte ved siden av. Jeg har aldri vært sykmeldt før nå. Det finnes ikke noe alternativ til å jobbe under sykdom når man er frilansmusiker, da får man ikke betalt. Det sosiale sikkerhetsnettet er rett og slett ikke tiltenkt oss uten fast ansettelse.

Vi er mange som hever honorar fra arbeidsgivere som ikke ønsker ansettelser, og vi må derfor ha enkeltpersonsforetak. Vi betaler skatt, inntektene våre er registrert, men velferdssystemet har ikke systemer for å håndtere oss. I møte med Nav, er det som om vi som ikke har fast ansettelse, ikke finnes. På Nav sine hjemmesider står det at sykepenger “erstatter inntekten din når du ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade”. Mitt ønske er at det er tilfelle for alle.

---

Foto hovedbilde: Privat bilde fra Anders´ Facebook.