Therese Birkelund Ulvo er et av de menneskene som sjelden gjør bare én ting om gangen, og trives best når musikk, samarbeid og idéutveksling trekker i litt ulike retninger. Likevel er det komponeringen som utgjør kjernen i alt hun gjør.

Hun er opptatt av hvordan musikk kan vekke minner, skape rom for fellesskap og åpne for det som ikke lar seg uttrykke med ord. I arbeidet sitt søker hun etter klang og tekstur, etter det taktile – musikk som kan kjennes i hånden, ikke bare i hodet.

---

Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå står jeg midt i flere prosjekter: jeg skriver et nytt orkesterverk for Trondheim Symfoniorkester, planlegger et nytt verk for Bremen Solistkor med Hans Kristian Kjos Sørensen, sluttfører et plateprosjekt med orkestermusikk og jobber med et pedagogisk verk for barnestrykere. Samtidig planlegger jeg 30-årsjubileet til Hardanger Musikkfest i 2026 og festivalprogrammet for 2027. Alt handler om det samme: en søken etter hvordan musikk kan berøre mennesker, hver for seg og sammen.

Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?

– Den kulturopplevelsen som har gjort sterkest inntrykk på meg, tror jeg må være møtet med Johan de Meijs Ringenes Herre-symfoni på 90-tallet, lenge før filmene kom. Jeg oppdaget faktisk Tolkien via musikken og ikke omvendt. Å få spille det verket i ungdomsårene var enormt. Jeg satt midt i et musikalsk univers som var langt større enn meg selv, men hvor jeg likevel hadde en helt konkret plass. Det viste meg at musikk ikke bare kan beskrive en verden, men skape en, og samtidig åpne en indre verden i oss som lytter og spiller. Den erfaringen har jeg båret med meg siden.

Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?

– Jeg vil anbefale alle å komme til Hardanger Musikkfest når vi feirer 30-årsjubileet i august! Programmet er ikke offentlig ennå, men vi slipper de første artistene og konsertene i morgen (søndag 30.nov), og vi har rett og slett et knallprogram som vi gleder oss stort til å dele med verden. For dem som bor i eller rundt Trondheim vil jeg også anbefale SiTron sin feministiske konsert på Dokkhuset 8. mars, (hvor jeg har også har en finger med i spillet). Det blir en konsert som blir både utforskende, underholdende og tankevekkende. Og helt generelt anbefaler jeg alle og enhver å gå på konserter! Opplev levende musikk sammen med andre. Støtt den lokale arrangøren og ildsjelen. Konserter og forestillinger er av de veldig få arenaer vi fremdeles har, hvor man må være helt til stede uten skjerm og avbrytelser, og det tror jeg vi mennesker trenger mer enn vi innrømmer. Ekte mennesker som formidler noe for et publikum – det blir egentlig ikke mer ekslusivt enn det. Kun de som er tilstede akkurat når det skjer får ta del  i opplevelsen. 

(Saken fortsetter under)

Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?

– Jeg skulle ønske det fantes større rom for risiko og for det uferdige. Kulturlivet blir sterkere når vi ikke bare premierer det trygge og etablerte, men også våger å gi plass til kunstnere som undersøker, prøver, feiler og utvikler seg. De aller største og mest uforglemmelige kulturopplevelsene kommer sjelden hvis alt må være perfekt fra første stund. For at noen verk skal lande helt, må andre få lov til ikke å gjøre det. Ingenting oppstår i et vakuum. Det krever også finansieringsmodeller og rammer som gir kunstnere nok trygghet til å faktisk ta de nødvendige sprangene. Norge har alt som skal til for å være helt i front innen musikk og kultur, men vi stopper litt for ofte når noe har blitt passe bra. La oss åpne litt mer for det som kan bli fantastisk!

Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?

– Jeg vil fremsnakke alle musikere og kunstnere som legger hjertet sitt i formidling, enten de står på store scener eller i gymsaler og samfunnshus. De som møter publikum med nysgjerrighet og åpenhet og et ekte ønske om å dele. De gjør terskelen lavere for alle, enten man er rutinert konsertgjenger eller sitter i salen for første gang. Slike kunstnere skaper fellesskap, og det er kanskje det viktigste musikken gjør. Jeg vil også framsnakke publikum, alle som faktisk tar steget ut av sofaen og inn i en konsertsal, et teater eller en kirke, og bruker tid og penger på å være til stede i noe levende. Uten publikum finnes ikke festivaler, konsertliv eller et bredt tilbud. Og i samme ånd: takk til alle kulturskolelærere, dirigenter, instruktører og frivillige i bygd og veikryss over det ganske land. Som uke etter uke og år etter år står på og jobber for sine lokalsamfunn. Det er der alt begynner. Det er summen av hele kretsløpet i norsk musikkliv som gjør både de små og de store øyeblikkene mulig.