Hanne Krogh er sanger, skuespiller, låtskriver, programleder, foredragsholder og gründer – men kanskje aller mest en historieforteller med en sjelden evne til å skape nærhet og fellesskap gjennom kunsten sin.

Gjennom hele karrieren har hun vært blant Norges mestselgende artister, og mange kjenner henne naturlig nok fra filmklassikeren Reisen til julestjernen (1976), der hun hadde hovedrollen som Sonja. Hun har mottatt flere Spellemannpriser, og i 1985 skrev hun og Elisabeth Andreasson musikkhistorie da Bobbysocks vant Eurovision Song Contest med «La det swinge». Samme år ble de tildelt «Årets Peer Gynt» for å ha styrket Norges omdømme internasjonalt. Hanne Krogh er også hedret med Kongens Fortjenstmedalje for sin betydelige innsats i norsk kulturliv.

Og hun er fortsatt like aktiv. Denne førjulstiden fyller hun igjen kirker og kulturhus over hele landet med juleturnéen «Hanne & Tre Tenorer» – et konsept som i over et tiår har samlet et stort og trofast publikum. Samtidig markerer årets turné et veiskille: 2025 blir den aller siste gangen publikum får oppleve «Hanne & Tre Tenorer» i denne formen.

I desember 2025 besøker hun blant annet Bragernes Kirke, Moss Kirke, Asker Kirke, Lillestrøm, Nordstrand Kirke, Horten, Sandefjord, Tønsberg, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Haugesund og Bergen, før turnéen rundes av i Oslo dagene før jul. For mange publikummere er disse konsertene selve starten på høytiden – en årlig stund der fellesskap, forventning og musikalsk kvalitet møtes.

Årets siste Lørdagsselfie med Hanne Krogh handler derfor ikke bare om en imponerende CV, men om et liv viet til formidling – og om en artist som fortsatt står midt i strømmen av norsk kultur, samtidig som et av hennes mest populære turnéprosjekter nærmer seg et punktum.

---

Hva jobber du med akkurat nå?

– På turne gjennom advent med «Hanne & Tre Tenorer», som du har vært med på Kristian, er jobben min å gjøre øyeblikk levende og skape riktig dynamikk mellom det storslagne og det helt nære. En stor arie av verdensformat eller en tone fra en sårbar barnestemme kan begge gi sterke opplevelser – så sant de er ekte!

Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?

– Dette er ikke lett å svare på, for kultur er så mye. Det er jo livet selv.
 Kanskje da jeg fant den første Dickens-boken på Haugesund Folkebibliotek – og dermed gikk inn i bøkenes parallell-univers. Siden da har jeg alltid en alternativ verden. 
Men den første kultur-fremføringen jeg husker, tro det eller ei, var da faren min tok meg med på Nationaltheatret for å se «Reisen til Julestjernen». Da forsto jeg at det fantes en scene – og at jeg ville opp på den. Viktigst var likevel da jeg forsto at kunst ikke bare underholder, men også berører og forandrer. Det gav livet mitt som artist en helt ny mening. Da et regjeringsmedlem under den andre verdenskrig foreslo å kutte ut kulturbudsjettet, sies det at Winston Churchill svarte: Hva skal vi sloss for da? Det sitatet er en anerkjennelse alle kultur-medarbeidere kan bære med seg.

Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?

– Jeg anbefaler alle kulturopplevelser hvor kunstnerne viser at de er mer opptatt av å gi istedenfor å få – og å se fremfor å bli sett! Men akkurat nå – like før jul? Oppsøk lokal kultur – og se barns juleforestillinger!


(Saken fortsetter under)

Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?

– Jeg ville ha sørget for at hvis et sted blir truet av fraflytting, ville jeg ha økt støtten til lokale kultur-aktiviteter. Som de visstnok gjør i Finland. Og burde vi ikke snakke mer om radioenes formatering, som kun avgjøres etter økonomiske vurderinger? Det er jo så kjedelig!


Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?

– Det må være alle de usynlige heltene, som teknikere, kor-dirigenter, PA og lysfolk – alle de som ikke nevnes ved navn – de som Kulturminister Abid Raja så forbilledlig holdt i live under corona-epidemien. Uten dem kan ikke kultur formidles.