Kalle Urheim er en norsk- engelsk- svenskspråklig kulturpotet, utdannet sanger fra Musikkonservatoriet i Tromsø, lulesamisk kunstner, komponist, låtskriver og artist fra Hábmer/Hamarøy og nå bosatt i Bådåddjo/Bodø.

– Jeg er en stolt kar fra Urfolket i Nordland og oppdaga nemlig etterhvert at jeg egentlig hadde litt flaks for mange kaffekok siden, med å bli døpt Urheim til etternavn. En til tider morsom (jada, neida) og hardtarbeidende livsnyter, med et positivt mindset. Er vennlig men bestemt, har vært ute en vinternatt før og vet at takknemlighet og ydmykhet overfor livet er et must. Er egentlig bare en enkel bygdegutt som elsker å pilke storsei på fjorden og ta en trall i tide og utide…

Liker å ta vare på mine venner, reise verden rundt, gjør mange ting jeg ikke kan, korte og lange fjellturer og drikke maaaasse bålkaffe i hytt og gevær. Mamma er «svensk» same og pappa «norsk» same.

«Vil ut i verden, bærre æ finn tørrfesk der»

Kalle Urheim

---

Hva jobber du med akkurat nå?

– Masse arbeid med å gjøre ferdig mitt tredje album, der jeg fornyer mitt musikalske univers. Gir ut en ny singel 6. mars + + masse anna gøy. Det får dere vite etterhvert, tjoheiiii. Og plata slippes til høsten, gjennom et av norges største plateselskap. Digger lyden av fjord og fjell, som jeg liker å kalle det med bl.a den elleville gjengen i Arktisk Filharmoni.

Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?

– Vanskelig å velge blant mange opplevelser. En av de beste må være avskjedskonserten til A-ha i Oslo spektrum for noen år siden. Helt euforisk opplevelse å se sine store helter for første gang.

Aller best er egentlig kveldene hjemme rundt bålet, der sang og historier deles til langt på natt. Gode venners lag, der du kjenner at du hører til og får lyst til å bringe videre sangskatter til nye generasjoner. Hellemofjordinger er et sang-glad folkeslag og er utrulig takknemlig for det.

Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?

– Samisk kulturuke som er til uka, all over the world og spesiellt i Bådåddjo/Bodø. Sammen med Bodø kommune arrangerer jeg joikekurs (for nybegynnere) mandag og onsdag i Bygammen. Ellers skjer det litt av hvert på kulturfronten. Just gurgle it som det også heter hjemme… :-)

Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?

– Større og stabilt kulturbudsjett på alle nivå. Nærmest fast «borgerlønn» for kunstnere, vi oppfyller jo viktige funksjoner i samfunnet og har det som et ekte yrke.

Stortinget har klart ulike satsinger, da klare de jammen å bevilge «joike-milliarden», i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Stor-samfunnet må reparere skadet og tapt samisk kultur. Ikke bare masse planer og ord. Det blir samtidig en holdningskampanje som det norske folk trenger…

Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?

– Vi er et stolt folkeslag som har noe å by verden på og i Sábme er det viktig å se storheten, styrken, i brødre og søstre, unge som eldre. Fordi vi er mange som enkeltpersoner og kollektivt har opplevd altfor mye dritt, psykisk terror og et forsøk på et kulturellt folkemord. Evig nok av det ene, nå er det på tide med noe annet. Sammen skal vi igjen reise oss som soloppgangen og ha det gøy og dele kjærlighet og glede tross alt. Day by day. Uten å bære offerrollen.

Uten damer er vi ingenting. Fisken bygde landet (ikke olja) og uten de som styrte hjemme (oftest var det kvinner) kunne ikke vi dra på Lofot-fiske. Historien om norlenningen er full av sterke kvinner som ikke har fått sin anerkjennelse og takk. Og i dag må vi ikke glemme en klapp på skuldra til alle tøffe jenter som er flinke studenter og er i arbeidslivet. Framsnakke andre er vi alle dritdårlige til og vi må bygge hverandre mer opp enn ned. Altfor mye misunnelse og jantelov i dette landet. Det blir bare dårlig mental helse av sånt, det hjelper ingen! Vi er alle god nok, for alt vi ER, ikke hva vi gjør….

Jeg heier altså mest på både samer og damer.