Høsten 2025 ga Ida ut sin tredje bok, Sort Hund, en liten og egenartet fortelling om havet, fabrikker og et liv som ruller videre – underlig, varmt og urovekkende på samme tid.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå er jeg i startfasen med nytt manus! Den merkelige, ja-baserte fasen hvor jeg ikke aner hva jeg holder på med, hvor alt kan skje, og jeg føler meg gal og genial annenhver dag. Jeg håper det blir en rocka bok om krig og nonner, som kanskje kan minne oss på å huske på å se på soloppgangene mens vi kan nyte dem. Cliffhanger.

Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?

– Da jeg var på utveksling i Praha på kunsthøyskolen der, dro vi en gang på en oppsetning av Hans og Grete. Dette var lagt i en stor fabrikk-hall, og de hadde bygd en slags labyrint inne i hallen. Vi tok av oss skoene, og gikk inn i det ukjente. Jeg fikk drikke te med merkelige karakterer i hemmelige rom i labyrinten, ble spådd av en trolldame, og små, hvite steiner ledet meg videre. Det var min første, store opplevelse av hvordan immersive kunst kan endre totalt på hele vår virkelighetsoppfatning, og jeg husker, da jeg skulle ta på meg skoene igjen utenfor labyrinten, og noen hadde lagt hvite steiner i dem, at jeg tenkte at kunst søren meg er mer enn underholdning. Det kan sette i gang noe stort i oss som mennesker, og la oss bære det med oss i lang tid i etterkant.

Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?

– Jeg vil at du skal dra på din lokale festival, eller ditt lokale marked! Støtt kulturlivet som skjer rundt deg, enten du bor i en by eller du bor i distriktet. Ved å bruke de tilbudene som finnes der ute, bidrar vi til gode opplevelser i eget liv, samt at vi hjelper driften av hundrevis av fine små-arrangementer til å leve videre.

Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?

– Da jeg studerte sosialt arbeid, leste vi forskning på noe som heter Islandsmodellen. På Island så man i mange år en negativ trend i ungdomskriminalitet, drop outs og generelt mistrivsel. De innførte at alle måtte gå på en fritidsaktivitet, altså, MÅTTE gå på. I årene etter viste grafene raskt en positiv endring i ungdommers psykiske, fysiske og sosiale helse. For min del, som studerte sosialt arbeid etter å ha jobba lenge med kunst og kultur tenkte jeg, aha, endelig tall på følelsen av at kulturtilbud nytter. At det knytter oss sammen. Så kanskje jeg hadde dratt en Island – og lovpålagt at alle barn og ungdom skal finne sammen i enten sport, kultur eller kunst! Ahhh.

Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?

– Jeg vil framsnakke Hanna Von Bergen, som er en av de mest hardtarbeidende, smarte og fremoverlente frilanserne jeg vet om. Hun har et så skarpt, politisk blikk på hvorfor vi trenger kultur, og jeg elsker hennes ikke-eksisterende frykt overfor nye prosjekter, søknadsprosesser og «hei, dere trenger meg»-holdning! Ahhh. Flere kvinner som Hanna!