En elskovsdrikk som virkelig funker!

Jeg har vel egentlig lovet meg selv å ikke skrive anmeldelser av forestillinger eller konserter her på Kulturvarden, men når man får oppleve det jeg fikk oppleve på Fredriksten Festning i Halden i kveld blir man så begeistret at det vil være umulig å ikke fortelle om det. Du får lese dette mer som en anbefaling enn som en anmeldelse. Jeg skylder også å nevne at jeg familiært sett er knyttet til produksjonen med samboer og svoger engasjert i kulissene.

Kort om Elskovsdrikken

Elskovsdrikken er en komisk opera i to akter av Gaetano Donizetti, med libretto av Felice Romani etter Augustin Eugène Scribes libretto til Daniel François Aubers Le philtre.

Elskovsdrikken ble oppført første gang på Teatro alla Canobbiana i Milano 12. mai 1832.

(Store Norske Leksikon)

Gaetano Donizettis «Elskovsdrikken» (L’elisir D’amore) er en skikkelig glad-opera som man best kan betegne som en kammeropera. Derfor var jeg spent på hvordan regissør Ivar Tindberg og resten av det kunstneriske teamet i Opera Østfolds jubileumsår ville introdusere Donizetti og det majestetiske festningsverket til hverandre. Allerede i overtyren var all min «skepsis» feid av banen. Dette funker!

Handlingen i Elskovsdrikken

Første akt

Den hederlige bondegutten Nemorino er forelsket i den rike Adina, men våger ikke å fortelle henne det. Adina forteller historien om Tristan og Isolde og om elskovsdrikken som førte dem sammen. Adina klager over at det ikke lenger finnes en slik drikk som kan påvirke mennene.

Opp på scenen kommer en tropp med soldater under befal av sersjant Belcore. Han og Adina viser tydelig interesse for hverandre. Samtidig kommer kvakksalveren Dulcamara med sine «trylledrikker» som imidlertid ikke er annet enn billig vin. Nemorino drikker av vinen og blir nokså omgående beruset – samtidig også djervere. Soldatene gis ordre om å marsjere videre, mens sersjanten nærmest omgående vil gifte seg med Adina. Nemorino er for påseilet til å gjøre noe som helst for å forhindre giftermålet.

Andre akt

Nemorino lar seg verve til soldat i troppen og kjøper seg mer av Dulcamaras «trylledrikk» for pengene han fikk da han ble ansatt som soldat. Påvirket av vinen avbryter han giftermålet med å rave rundt og geberde seg og skryte høylytt om seg selv. Adina har imidlertid klart å frikjøpe Nemorino fra militærtjenesten. Etter en hel del kompliserte og innviklede scener i handlingen, faller Nemorino og Adina i armene på hverandre. Alt får en lykkelig slutt. Dulcamara selger resten av sine flasker med trylledrikk, mens sersjanten trekker på skuldrene av det hele – «verden er jo likevel full av kvinner». Dermed drar han ut i krigen.

(Store Norske Leksikon)

Hele den vide scenen fra inngangen i sør til inngangen i nord ble tatt i bruk. En stor bensinstasjon er sentrum for begivenheten i denne versjonen som er satt inn i 1970-tallet. Amerikanske biler, en Vespascooter, en food truck, sykler, en gråtass-traktor og en trillebår er kveldens fremkomstmidler. Livet på og rundt bensinstasjonen går sin gang uten at vi tenker over at dette er regissert og koreografert til minste detalj. Alt i Gjermund Andresens vakre scenografi, Anette Werenskiolds lekre kostymedesign og Pia Virolainens smekre lysdesign.

Jeg er en stor fan av operasangere som også er gode skuespillere. Opera Østfold har således truffet blink i castingen av alle solistene. I tillegg synger de gnistrende godt. Spesielt må jeg trekke frem særpingen Eirik Grøtvedt i rollen som Nemorino. Hans Una Furtiva Lagrima er virkelig noe av det absolutt vakreste jeg har hørt på norsk jord, og han bærer forestillingen fjellstøtt gjennom de to timene det varer. Sopranen Frøy Hovland Holtbakk er jeg ikke mindre imponert av. Hun ble bare bedre og bedre gjennom forestillingen, og synger Prendi, prendi, per me sei libero helt utsøkt!

I rollene som Belcore og Dulcamara finner vi henholdsvis Jørgen Backer og Trond Gudevold. I tillegg til å være eksepsjonelt dyktige sangere er de begge fantastiske skuespillere med himmelhøy kvalitet på sin timing og sitt komiske talent. Så får vi leve med at det ved et par tilfeller gikk litt surr i teksten – det har ingenting å si for sammenhengen. Så lite at jeg ikke hadde behøvd å nevne det.
Eline Korbi gjør også en overbevisende rolle som Gianetta, og synger vakkert og lekende lett.

For et solistlag, altså!

Koreograf og regiassistent Ann-Terese Aasen har en helt egen evne til å få mennesker som i utgangspunktet ikke er dansere til å fremstå med sikkerhet og den største selvfølge i de store ensemblescenene. Her ble det danset i basseng, på bensinstasjonens tak, på grusgangen ved siden av, inne i motellet ved siden av bensinstasjonen og oppå kjøretøyene. Det var ikke ett sted på scenen som ikke var dekket av aktivitet og detaljer.

Ivar Tindbergs regi er helt nydelig. Med Espen Langviks gjendikting til norsk kommer vi nærmere historien, og hr. Tindberg klarer nok en gang å gjøre historien tydelig for sitt publikum. Jeg har sett Elskovsdrikken tidligere, men aldri før har jeg fått historien fortalt så godt som i kveld. Og til glede for det lokale publikummet får vi flere lokale referanser gjennom kvelden!

Kunstnerisk team

Regi: Ivar Emil Tindberg
Dirigent: Peter Szilvay
Koreograf og regiassistent: Ann-Terese Aasen
Scenograf: Gjermund Andresen
Kostymedesigner: Anette Werenskiold
Maskedesigner: Ida Kristine Høgbakk
Lysdesign: Pia Virolainen
Lyddesign: Martin Mayer

Orkesteret består av musikere fra Det Norske Blåseensemble og Wermland Operas orkester og er under trygg ledelse av maestro Peter Szilvay, en av landets aller fremste dirigenter. Han leder orkester, kor og solister med særdeles overbevisende samspill og stor bravur.
Jeg kan tenke meg til at det er utfordrende å befinne seg inne i et stort telt sammen med orkesteret, mens sangerne befinner seg på scenen ca 30 meter unna. Men hr. Szilvay klarer på et finurlig vis å knytte dette stødig sammen. Kanskje er det med god hjelp av lyddesigner Martin Mayer, som ofte omtales som «Trollmannen fra Wien» på grunn av ferdighetene sine som lyddesigner. Jeg tok meg selv i å tenke at lydbildet i grunnen hørtes ut som en ferdig studioproduksjon. Utrolig behagelig – man glemmer ofte av at man sitter utendørs 100 bratte meter over havet i Norge. Det er kun den kalde kveldsbrisen som minner oss om hvor vi faktisk er.

Alt klaffet i kveld. Scenen, musikken, prestasjonene – ja, til og med været, som har vært til dels utfordrende i prøveperioden, var på Opera Østfolds side i kveld. Det eneste som ikke klaffet helt, og som ikke var på arrangørens side i kveld var publikum. Jeg anslår at cirka en tredjedel av amfiets seter stod tomme. Og det er synd.

En 20-årsjubilant som Opera Østfold, med alle sine år med knallhardt arbeid, hadde virkelig fortjent et fullsatt festningsamfi i kveld. Hvorfor så ikke skjer vet jeg ikke om jeg skal spekulere i. Elskovsdrikken er en meget tilgjengelig opera også for det publikum som ikke er så bevandret i operaens verden. Det er humor, komikk og vakker musikk. Det er dans, det er flørt og alt ender på det lykkeligste vis. Kan det hende at Opera Østfold har vært litt for dristig som har latt det går tre år siden sist produksjon på festningen? Mennesker er vanedyr, og når vanen kommer litt i ubalanse vil gjerne andre vaner ta over. Kan hende tar jeg feil…?

Jeg har kost meg på festningen i kveld, og følte sterkt for å skrive en anmeldelse av Opera Østfolds jubileumsproduksjon. Jeg kan garantere deg en fantastisk opplevelse. Det er to muligheter igjen førstkommende fredag og lørdag. Begge kvelder kl 22.00. Kjøp billett!

Til slutt vil jeg gi Opera Østfold med operasjef Pål Scott Hagen i spissen en liten utfordring. Eller kall det en oppfordring.
Da applausen la seg, og jeg ruslet til bilen sammen med resten av de overentusiastiske publikummerene gjennom festningsområdet slo det meg at vi går på sterk historisk grunn. Fredriksten Festning er full av dramatisk historie, og jeg er sikker på at det burde det kunne lages opera av. Hva med en nyskrevet Fredriksten-opera til 25-årsjubileet? Det tror jeg ville slått godt an!

Uansett; gratulerer med 20 år med opera på festningen, og gratulerer i bøtter og spann med årets produksjon. Måtte alle ledige seter fylles til helgen!

---

Alle foto: Stein Johnsen