Nekrolog: Halvor Haug (1952-2025)

– Halvor vil være dypt savnet, og hans kraft og stemme vil leve evig i hans musikk, skriver professor Ole Kristian Ruud i denne nekrologen.


Halvor Haug var en etterspurt og respektert komponist, med en tydelig stemme.

«Jeg har alltid vært et søkende menneske, og jeg har aldri bestemt meg for å bli komponist. Selv ikke i dag har jeg bestemt meg for det. Men én ting er sikkert: Jeg komponerer».

Halvor Haug, 1995

Etter et kortere sykeleie, sovnet Halvor Haug inn 3. juni.

Halvor ble født i Trondheim 20. februar, 1952. Han vokste opp utenfor Oslo, og etter musikk- og komposisjonsstudier i Oslo, Helsinki og London, flyttet Halvor til Harestua i Hadeland, hvor han ble boende resten av livet.

Halvor var ikke den som talte høyest i forsamlinger eller blant mennesker, men han lyttet til sin indre stemme, hvor hans kraft og musikk ble til i hans komposisjoner.

Han skulle tidlig vise seg som en symfoniker, med fem symfonier og flere symfoniske bilder og dikt både for stort orkester, kammerorkester og strykeorkester. Halvor var opptatt av den symfoniske form, og utviklet gjennom den sitt tonespråk, nordiske orkesterklang og tematiske åre. Han kalte seg selv en moderne romantiker.

Hans verker kunne være svært dramatiske, fra det mørkeste mørke til det vakre og lyse. Det varierer fra svært dissonerende lange linjer til avbrutte spark, og igjen til det vakreste melodiske i moderat fri tonalitet og polyfoni. Han var ikke redd for å løse musikken opp i en C-dur akkord.

Etter flere komposisjoner under sin studietid, deriblant gjennombruddet i 1976 med «Symfonisk bilde», fikk han i 1980 sin første bestilling, «Poema Sonora» av Oslo Filharmoniske orkester.

Symfoni nr 1 kom i 1982, og 2. symfoni kom i 1984. 2. symfoni ble bestilt og uroppført med Ungdomssymfonikerne under Karsten Andersen sin entusiastiske ledelse. Som deltager opplevde jeg her mitt første møte med Halvor som menneske og komponist. Glemmer ikke hvordan jeg kjente musikken snakke direkte til meg. Det var også stor begeistring i orkesteret og blant publikum.

Dette møte ble begynnelsen på vårt vennskap.

Det å etterhvert fremføre hans musikk, var utrolig givende og utfordrende for meg.
Verkene kunne inneholde heftige emosjonelle utladninger, som vi alle måtte grave dypt for finne. Han var en mester i orkestrering og var svært uttrykksfull, og nettopp derfor var begeistringen stor hos musikerne. Hans 3. symfoni ble uroppført i Trondheim i 1994. Symfonien ble svært godt mottatt og senere oppført i Bergen, Stavanger og senere innspilt av Norrköping symfoniorkester.

Hans 4. symfoni ble bestilt av Oslo Filharmoniske orkester, og ble uroppført i 2001, og hans 5. symfoni ble bestilt og uroppført av Trondheim symfoniorkester i 2002.

Et av hans mest framførte verk er «Insignia» for kammerorkester. Det ble uroppført og innspilt av English Chamber Orchestra i 1994.

I 1997, i anledning Trondheims 1000 årsjubileum, ble «Glem aldri henne», med tekst av Georg Reiss-Andersen, et verk for mezzosopran og orkester uroppført i Olavshallen med Marianne Rørholm og Trondheim symfoniorkester.

I 2000 skrev han orkesterverket «Il Preludio dell`Ignoto» for Ungdomssymfonikerne. Dette verket fikk en fantastisk mottagelse i Berlin under Young Euro Classic.

Halvor skrev også kammermusikk. Deriblant fiolinsonate, klavertrio, messingkvintett og to strykekvartetter, som er fremført en rekke ganger.

Halvor foretrakk gjerne stillhet, og var glad i naturen og dens liv, da spesielt fugler, og deres sang. Han kalte seg selv en amatørornitolog, og hans favoritt var nattergalen. Da han begynte å skrive sin 3. symfoni, «Det uutgrunnelige livet», fortalte han meg at han ville avslutte symfonien med imitasjon av fuglelyder i orkesteret. Han ringte også noe senere, vill av begeistring, for han hadde hørt en nattergal synge fantastisk i Svelle i Fetsund. Han spurte om jeg kunne være med og lage et opptak av denne. Vi padlet ut i kano og fløt stille rett ved strandkanten under treet hvor nattergalen sang. Dette ble så foreviget på bånd, som han senere valgte å bruke i siste delen av symfonien. Symfonien avslutter med at musikken og nattergalen dør ut til niente i «Det uutgrunnelige livet».

Halvor vil være dypt savnet, og hans kraft og stemme vil leve evig i hans musikk.

Professor Ole Kristian Ruud


Halvor Haug bisettes fra Jar kirke i Bærum tirsdag 17. juni kl 11.00

Foto: Ragnar Söderlind

Noe gikk galt. Vennligst oppfrisk siden og forsøk igjen.

Kommentarer

Legg inn en kommentar


co / Sceneteamet AS
Fjordveien 1394
8103 Breivik i Salten
+47 940 53 060
post@kulturvarden.no

© Kulturvarden 2025

Oppdag mer fra Kulturvarden

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Fortsett å lese