Musikk har fulgt henne hele livet – først som utøver, og de siste tolv årene mest som mentor for andre. I dag driver hun Wilja Musikk og Wilja Vokalakademi, hvor hun hjelper sangere – fra de som er på vei inn i bransjen til de som lever av musikken – samt mennesker i næringslivet med å utvikle sin stemme, sitt uttrykk og sin pust. Nå har hun selv tatt steget fullt ut i eget uttrykk, og er i gang med et nytt albumprosjekt hun gleder seg til å dele.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg har nylig sluppet låten «Berget», skrevet sammen med Trygve Skaug, som en del av albumprosjektet «Hon som klarar allt». Utover høsten kommer flere sanger som leder fram mot releasekonsert på Nordland Teater 7. november, og jeg er også i gang med å planlegge turné til neste år.
I tillegg underviser jeg i sang og pustecoaching, og jobber med sangere over hele Norden gjennom Wiljas 6. måneders Mentorprogram.

Hvilken kulturopplevelse har påvirket deg aller mest, og hvorfor?

Den 17. oktober 1993 tok mamma meg med på en overraskelsestur. Hele bussturen fra Kalmar til Göteborg satt jeg med walkman på ørene, for ikke å avsløre hvor vi skulle når sjåføren snakket. Da vi steg av utenfor Scandinavium, fikk jeg øye på plakater med Whitney Houston – mitt aller største forbilde. Å oppleve henne live er noe jeg bærer med meg i hjerterota, og det står fortsatt som et av de mest magiske musikalske øyeblikkene i livet mitt.

Hvilken kommende kulturopplevelse vil du anbefale, og hvorfor?

Jeg må nesten benytte anledningen til å trekke frem min releasekonsert på Teaterkafeen ved Nordland Teater 7. november, i samarbeid med 4/4 Forum for takt og tone. Det blir en intim kveld sammen med fantastisk dyktige musikere fra Bodø og Alta. I tillegg anbefaler jeg konsertene med Oscar Danielson (Mo i Rana og Bodø) og Melissa Horn i Bodø – begge med en formidlingsevne som treffer rett i hjertet.

Hvis du kunne endre noe i norsk kulturliv, hva ville det vært, og hvorfor?

Jeg skulle ønske det var enklere å leve av å være kunstner i Norge. Nåløyet er svært lite, og mye fantastisk kunst får aldri se dagens lys på grunn av dette. Kulturlivet trenger ordninger som gir rom til å skape, ikke bare levere prosjekter. Med større økonomisk trygghet ville flere kunstnere fått muligheten til å utvikle seg over tid – og publikum ville fått oppleve enda mer av bredden.

Du blir bedt om å framsnakke noen. Hvem og hvorfor?

Jeg vil gjerne framsnakke Iris Severine, som jeg har fulgt som coach og venn helt fra før hun sto på en scene for første gang. I år stod hun i finalen i MGP og har vist at hvis man virkelig vil noe, så er det mulig. Hun går sin egen vei, tør å stå i sitt eget uttrykk og reiser seg når hun faller – en inspirasjon for mange.
Jeg vil også framsnakke Elin Iren, som jeg har fulgt over tid. Hun skriver ærlig om sårbare og viktige temaer som vold i nære relasjoner, og bruker stemmen sin til å løfte frem det mange tier om – noe det står stor respekt av.