Terje Boye Hansen ble født i Oslo 25. mars 1946, og vokste opp i et miljø preget av musikk og kultur. Etter studier i fagott, musikkpedagogikk og direksjon ble han i 1968 ansatt ved Den Norske Opera & Ballett, hvor han i en årrekke var en sentral skikkelse. Først som fagottist, senere som solofagottist, og deretter som dirigent. Overgangen til dirigentpulten ble naturlig for en musiker med både analytisk teft og musikalsk overskudd, og hans arbeid ble raskt lagt merke til.

Gjennom karrieren ledet Boye Hansen et stort antall opera- og ballettproduksjoner, og samarbeidet med noen av landets fremste sangere, musikere og regissører. Han ble kjent for sin presise og tydelige ledelse, kombinert med et stort rom for det menneskelige og kunstneriske i musikken. Samtidig var han opptatt av helheten – at musikkteateret skulle formidle både drama og skjønnhet på en måte som berørte.

Fra 2001 til 2006 var han sjefsdirigent for Kristiansand Symfoniorkester, der han bidro til å styrke ensemblets kunstneriske profil og repertoar. Han utviklet Riksoperaen og startet OscarsborgOperaen, og parallelt utviklet han seg til en utrettelig forkjemper for norsk musikkarv. Han hentet fram komponister og verk som lenge hadde ligget i glemsel, og presenterte dem med overbevisning og respekt. Hans seneste innlegg om norske komponister publiserte han på Facebook for bare to dager siden. For Boye Hansen var dette mer enn et musikalsk prosjekt – det var et kulturpolitisk kall. Han mente at et land som Norge måtte kjenne sin egen musikkhistorie og la den klinge i samtiden.

Denne innsatsen gjorde ham til en respektert og viktig stemme i norsk kulturliv. I 2020 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt mangeårige arbeid for norsk musikk og operakunst. Nå er det vi som står igjen som skylder Terje og hans minne å videreføre hans arbeid for norsk musikkarv.

Terje Boye Hansen var en dirigent som stilte høye krav – men alltid med omsorg, humor og glød. Han kombinerte et stort kunstnerisk alvor med en menneskelig varme som gjorde at musikere og sangere gjerne strakk seg litt ekstra.

Terje Boye Hansen etterlater seg et omfattende virke – i form av forestillinger, konserter, innspillinger og ikke minst den inspirasjonen han ga videre til nye generasjoner musikere og dirigenter. Hans nysgjerrighet på norsk musikk og hans tro på publikums evne til å ta imot det ukjente, står igjen som et forbilde.

Han sovnet stille inn i dag, 5. november, etter en tids sykdom, og med hans bortgang har norsk musikkliv mistet en ildsjel, en kunstner og en fornyer.

Vi lyser fred over Terje Boye Hansens minne.

Les også: Vi bør slutte med å snakke ned norsk musikk og dens historie! (skrevet av Terje Boye Hansen).