Kritikken Sverre Malling retter mot kunstig intelligens i kunstfeltet, peker på en utfordring som ikke bør overses. KI-verktøy åpner for nye muligheter, men de aktualiserer også spørsmål om eierskap, etikk og kunstnerisk integritet. Når algoritmer trenes på et enormt bildegrunnlag – ofte uten samtykke – utfordres etablerte prinsipper for opphavsrett og kontroll over eget uttrykk.

Kunst har alltid tatt i bruk ny teknologi, men dagens utvikling skiller seg fra tidligere innovasjoner. KI skaper ikke bare nye teknikker, men kan også etterligne kunstneriske uttrykk på måter som gjør det vanskelig å skille mellom inspirasjon, kopi og urettmessig gjenbruk. Dette gjelder særlig i et felt der prosessen og det personlige uttrykket er sentrale deler av kunstens verdi.

(Saken fortsetter under)

Gratis å lese – mulig å støtte

Med donasjoner fra leserne:
– trenger vi ikke å jage klikk og trafikk
– kan vi holde nettstedet åpent for alle

Donér valgfritt beløp ved å skanne QR-koden, eller Vipps til 957388

Vi ønsker alle beløp, uansett størrelse, velkommen med stor takk!

Hilsen oss i Sceneteamet AS

Derfor er Mallings bekymring relevant: Ikke fordi teknologien i seg selv er et problem, men fordi rammene rundt bruken fremdeles er uklare. Kunstnere må kunne vite hvordan deres arbeid brukes til å trene modeller. Publikum må kunne stole på at kunstneriske uttrykk har tydelig opprinnelse. Og institusjoner må forholde seg til nye etiske og juridiske problemstillinger.

Utviklingen krever en åpen og kunnskapsbasert samtale – ikke polarisering. KI kommer til å påvirke kunstfeltet, men hvordan det skjer, er fortsatt et valg. Klare regler og et bevisst forhold til teknologien vil være avgjørende for å sikre at både kunstnere og publikum fortsatt kan ha tillit til kunstens rolle og verdi i samfunnet.