«Ho sykla så sakte at ho så hestehoven vokse»
Dette er en forestilling som ikke søker trøst i klisjeer, men som insisterer på nærvær, presisjon og ettertanke. Gjennom fortelling, sang og musikk inviteres publikum inn i et scenisk univers som utfordrer våre forestillinger om kreft – og om menneskene som rammes. Med et tidsspenn som strekker seg fra antikkens Persia til en uavklart framtid, settes sykdommen inn i et større eksistensielt perspektiv: som erfaring, som historie og som del av det menneskelige vilkåret.
Materialet er hentet direkte fra levd liv. Manus, sangtekster og musikk er utviklet ved å destillere essensen av flere hundre sider dagboksnotater skrevet dag for dag av Eva Dons i hennes sykdomsperiode som kreftpasient. Her formidles diagnosens brutale øyeblikk, møtet med et helsevesen som veksler mellom presis rasjonalitet og total mangel på forståelse, frykten for sykdom hos andre – og den stille, vedvarende kampen mot egen sårbarhet. Det er rått, nøkternt og uvanlig usentimentalt.
(Saken fortsetter under)
Gratis å lese – mulig å støtte
Med donasjoner fra leserne:
– trenger vi ikke å jage klikk og trafikk
– kan vi holde nettstedet åpent for alle
Donér valgfritt beløp ved å skanne QR-koden, eller Vipps til 957388
Vi ønsker alle beløp, uansett størrelse, velkommen med stor takk!
Hilsen oss i Sceneteamet AS
På scenen møter vi Dons selv, sammen med Morten Reppesgård, som også fungerer som forestillingens musikalske motor. Musikken er ikke illustrerende, men tenkende – den bærer, kommenterer og utvider teksten. Samspillet mellom stemme, klang og rom gir forestillingen et konsentrert uttrykk der ingenting oppleves overflødig.
Et særlig sterkt grep er den levende scenografien: projiserte tegninger skapt i sanntid av Katarina Caspersen. Tegningene fungerer både som medspillere og rom, som indre landskap og ytre virkelighet. De forsterker forestillingens emosjonelle ladning uten å forklare den – og gir publikum rom til egne assosiasjoner.
Forestillingen åpner også et historisk bakteppe gjennom fortellingen om dronning Atossa av Persia, det første dokumenterte tilfellet av brystkreft for rundt 2500 år siden. Dette speiles i korverket Atossas sang, komponert av Bodvar D. Moe til tekst av Ragnar Olsen, arrangert og tilrettelagt av Reppesgård. Grepet løfter forestillingen fra det personlige til det allmennmenneskelige, og minner oss om at sykdommens erfaring alltid har vært del av vår felles historie.
Regissør Karolina B. Stie har skapt en stram og fortettet helhet, tydelig forankret i hennes arbeid i grenselandet mellom dans og performance. Det stilistiske uttrykket forsterkes ytterligere gjennom Line Mahers kostymedesign, som understøtter forestillingens presise og kompromissløse form.
Dette er scenekunst som våger å være stillferdig og krevende på samme tid. En forestilling som ikke gir svar, men som skjerper blikket – og som blir med publikum videre, lenge etter at lyset er slukket.
| Varighet | 70 minutter |
| Ide, manus, melodier og sangtekster | Eva Dons |
| Regi og koreografi | Karolina Bieszczad Stie |
| Scenografi og lysdesign | Katarina Caspersen |
| Musikalsk leder og arrangør | Morten Reppesgård |
| Korverket Atossa | Bodvar Drotninghaug Moe, komposisjon / Ragnar Olsen, tekst |
| Kostymer | Liner Maher |
Legg inn en kommentar